Is That You? – Moden oppfølger fra Rebekka.

Det betyr riktignok ikke automatisk at dette er en vanlig popplate. Rebekka Bakken har beholdt sitt særpreg: en fyldig, moden stemme og sjelfulle melodier som henleder tankene mot de største soul- og jazzstjernene. På forrige plate låt hun tidvis som Macy Gray, og det gjør hun for så vidt her også, men nå hører man også litt Hanne Boel i blandingen.

Det er fremdeles på de rolige balladene Bakken briljerer mest, selv om de mer oppjagede låtene ikke henger langt bak. er for eksempel en morsom sang om de snille guttenes skjebne hos “slemme” jenter. Åpningssporet As Tears Clear Our Eyes er imidlertid et eksempel på de bedre sporene på platen. Her synger hun om et menneske som ”left behind nothing but a troubled mind”, og låter som en blanding av Dronning Mauds Land og Kari Bremnes. Det er kanskje ikke så rart når man ser hvem som bidrar musikalsk på platen.

På gitar finner vi nemlig eminente Eivind Aarset, og lydcollaget rundt sangene er sterkt preget av det som med tiden må kunne betegnes som Aarsets signaturlyd. Videre bidrar også Nils Petter Molvær på et spor, og også han er i høyeste grad med på å heve inntrykket av sangen. Bendik Hofseth spiller saksofon på Innosence, plettfritt og vakkert som alltid. Videre finner vi Lars Danielsson på bass, Per Lindvall på trommer og Peter Scherer på piano og orgel. Rebekka Bakken bidrar litt på piano selv også. Man forstår altså at det ikke er noe å utsette på musikerne.

Nevnte Innosence er også et av platens bedre spor, mye takket være saksofonist Hofseth, men også grunnet Bakkens egne vokalprestasjoner som er tidvis eksperimentelle og svært uttrykksfulle. Den er også platens lengste, og klokker inn på 6 minutter og 18 sekunder. Enda høyere enn denne igjen rager So Ro som er et overraskende norskspråklig innslag. Den er et friskt pust fra en helt annen side av Rebekka Bakken enn det vi ellers er vant med å høre. So Ro er nemlig en folkevise, om enn i en noe moderne drakt.

Låten handler om å drømme seg vekk fra hverdagens løgner og fristelser, og sangen fremføres med sterke overtoner av kveding. Nå skulle man tro at dette er noe Bakken burde holde seg unna og overlate til de som driver med sånt, men hun gjør faktisk et meget godt arbeid her. Sangen er mørk og mystisk, slik folketoner skal være, og lydbildet er herlig kaotisk og vilt, nok en gang takket være Eivind Aarset. Det er definitivt platens beste låt, og det er nesten så man håper at Bakken vil bevege seg mer i denne retningen.

Hun om det, men Rebekka Bakken har med Is That You? levert sitt beste album til nå. Nå er imidlertid ikke forgjengeren mye svakere, men her fremstår hun som en moden og selvsikker sangerinne og låtskriver. Dette er kvalitetsmusikk på høyt nivå!