Keyboard, Oh Lord! Why Don’t We? – Doom og deilig

Etter tre gode album med betydelig mer muskler er Thulsa Doom betraktelig mer nedpå på Keyboard, Oh Lord! Why Don’t We?. Dog, den riktig store musikalske forandringen er det ikke snakk om her.

De tunge og seige gitarriffene ligger fremdeles der som rytmisk ballast på de ti overraskende jevne, og ikke minst gode låtene på dette albumet. Det er snarere lekenheten og variasjonen som overrasker mest.

For albumet er variert i uttrykket og synes å hente det meste av inspirasjonen fra syttitallet. Dagens utgave av Thulsa Doom er mer et powerpop- og slengbukserockband enn et stonerrock-band som var deres utgangspunkt da de dukket opp for noen år tilbake. Det skal mot og gode nerver til for å covre salige The Beach Boys på Tears In The Morning, hvor det går opp for lytteren at gruppen faktisk nå er i besittelse av en vokalist som kan synge. Gruppen kommer ut av det hele med æren i behold, og vel så det.

Sammen med det utmerkede singelvalget Need The Air er Papa Was, Be Forewarned (av bandet Pentagram) og avlutningssporet, det mektige rockopera-stuntet og tittelsporet Keyboard, Oh Lord! Why Don’t We?, albumets absolutte høydepunkter.

Produksjonen og arrangementene sitter, i all hovedsak, som et skudd gjennom hele platen. De fine detaljene som strykere, steelgitar og keyboards utgjør, bidrar til å krydre helhetsfølelsen og øke lytteopplevelsen. Selv om ikke alt er like vellykket utført fra ende til annen, kan vi nok likevel snakke om et helstøpt album fra «det nye» Thulsa Doom.

NB! Skulle du lure på hvor albumtittelen er hentet fra, så er den altså hentet fra Paul McCartney- og Stevie Wonders åttitallssviske Ebony & Ivory.