Peddlin’ Dreams – Sterk og personlig McKee

Maria McKees selvtitulerte solodebut fra 1989 var en fin miks av poporientert materiale og låter som beveget seg i retning countrysoul. Oppfølgeren, klassikeren You Gotta Sin To Get Saved fra 1993, var et reinspikka countryrock/soul-album og den utgivelsen som befestet Marias stilling som en dyktig og interessant sanger og låtskriver.

1996-utgivesen Life Is Sweet var et interessant, om ikke et helt gjennomført album, som forsøkte å vise andre sider ved Maria McKee, blant annet hennes evner som gitarist. Det var slett ingen dårlig plate, men en som likevel manglet de helt store låtene.

Peddlin’ Dreams er hennes tredje album etter bruddet med selskapet Geffen og er på mange måter et langt skritt i riktig retning for Maria McKee. Albumet kan ved første lytt høres ut som en oppfølger til You Gotta Sin To Get Saved, men er likevel ikke noe rent countryrock-album. Låtene er mer nedstrippet i formen, hvor brorparten av dem har en helakustisk setting. De store arrangementene uteblir, og borte er også det rocka uttrykket fra Life Is Sweet.

Maria synger varmt og nydelig gjennom tolv spor, hvorav to er coverlåter. Blant annet gjør hun en fremragende tolkning av Neil Youngs Barstool Blues, mens hennes egne låter har hun skrevet alene eller hovedsakelig sammen med produsent Jim Akin. De fleste er av høy standard.

Tekstene er høyst personlige betraktninger over minner om tap, savn og ensomhet. Det hele ypperlig fremført og fortalt gjennom McKees like personlige og kraftfulle stemme. Musikerne, med Jim Akin i spissen, backer ellers det hele godt opp med eksemplariske musikalske kvaliteter .

Høydepunkter er videre ingen mangelvare. Verdt å nevne er låter som Season Of The Fair, Sullen Soul (som er den låten som kommer nærmest lydbildet på You Gotta Sin To Get Saved), The Horse Life og allerede nevnte Barstool Blues.

Med Peddlin’ Dreams har altså Maria McKee levert en meget god og jevn plate som også bør kunne fremheves som hennes beste siden You Gotta Sin To Get Saved.