Be – Sjelfullt og tidløst

Lonnie Rashied Lynn alias Common har gjennom det siste tiåret tilført en overbefolket og til dels uinteressant sjanger et løft gjennom sin forening av soul, rhythm’n’blues og hip hop. Mannens musikalske grep befinner seg sånn sett i en særklasse på dagens hip hop-kart. Full av elementer og smekre detaljer har forlengst satt Lynn i en ledende posisjon innenfor dette segmentet.

Gjennom Be er det musikalske uttrykket ivaretatt og videreført fra de tre foregående platene, One Day It’ll All Make Sense (1997), Like Water For Chocolate (2000) og nevnte Electric Circus (2002). Det hele er styrket med solid margin i forhold til det meste som Common ellers kan måles opp mot.

Be er først og fremst et resultat av samarbeidet mellom Common og Kanye West, som ikke helt uventet har satt sitt preg på produksjonen her. I tillegg gjør samplinger og gjesteartister som The Last Poets og Bilal, men ikke minst John Legend og nevnte Kayne West selv, sitt for å gi albumet en gjennomført og strøken helhetlig struktur.

Lydbildet er videre like klassisk som det er tidløst, og sitter som støpt fra første lytt. Det er på samme tid fristende å forestille seg at om Marvin Gaye hadde fått leve så ville han kanskje ha levert en plate som dette i dag. For å si det på en annen måte; dette er resultatet nesten like sjelfullt og delikat som soullegenden gjorde det i sine glansdager.

Oppsummert er det tvilsomt om ikke Be står tilbake som en av inneværende års vinnere når plateåret skal gjøres opp. Common har iallfall atter en gang gjort jobben sin for å opprettholde det kvalitative nivået innenfor en sjanger som ellers bærer preg av altfor mange overfladiske og uinteressante utgivelser som forsøpler en ellers interessant gren på det store musikktreet.