Catch Thirtythree – Vanskelige svensker
Catch Thirtythree består av én låt delt inn i tretten mindre spor. Ideen fra EPen I (2004) er videreført til et helt album, noe som stort sett fungerer bra. Overgangene mellom de ulike sporene er knapt merkbare, og man sitter med følelsen av å høre et særdeles gjennomarbeidet verk.
Nå skal man for all del ikke ta for lett på dette albumet. Catch Thirtythree krever en særdeles tålmodig lytter med god tid. Dette er på ingen måte et album man hører på i farten, og man bør strengt tatt sette av en hel uke for å i det hele tatt kunne skille sporene fra hverandre.
Med unntak av den science fiction-aktige Minds Mirrors og de programmerte trommene er alt som forventet i Meshuggah-leiren. I likhet med Nothing lider Catch Thirtythree av en overdreven monotoni som slår inn for fullt litt over halvveis ut i platen. Variasjoner av det samme riffet går igjen i det uendelige, noe som garantert kommer til å kjede vettet av nye lyttere. Metallkjennere som vet hva Meshuggah står for vil derimot få en spennende opplevelse med dette albumet.