Octavarium – Dream Theater på bærtur

Med de to utgivelsene Train Of Thought (2003) og Six Degrees Of Inner Turbulence (2002) viste Dream Theater seg fra sin tyngste, mest aggressive og ikke minst sin mest kreative side.

Denne gangen har bandet roet seg betraktelig og serverer blant annet en rekke gørrkjedelige powerballader. La oss slå fast med en eneste gang at dette er en særdeles mislykket retning å gå.

Åpningssporet The Root Of All Evil er i utgangspunktet en bra låt. Problemet er bare at hovedriffet er en blåkopi av Velvet Revolvers lekre Slither. Dette er så påfallende at det blir direkte pinlig.

Så begynner balladehelvetet. The Answer Lies Within er bandets flaueste låt til dags dato. Den inneholder håpløse strofer som Life is short / So learn from your mistakes And stand behind the choices that you make.

På et bidrag som I Walk Beside You demonstrerer Dream Theater at de også kan delta i Melodi Grand Prix. Nok en heavyballade med et direkte grusomt refreng.

De beste låtene her er utvilsomt den Iron Maiden-aktige Panic Attack og Never Enough. Her viser Dream Theater seg fra sin klart beste og hardeste side, selv om de på sistnevnte stjeler som ravner fra Muse. Matt Bellamy burde fått prosenter for dette bidraget.

På det 24 minutter lange tittelsporet skal bandet demonstrere en gang for alle at de fortsatt er progkonger. Det er bare så synd at låten er en eneste lang snorkemarsj helt til det trettende minutt da det endelig begynner å ta litt av.

Det er mulig at die hard Dream Theater-fans kommer til å sette pris på enkeltlåter fra Octavarium. Har du derimot ikke noe særlig forhold til bandet bør du for all del styre langt unna dette sørgekapittelet i bandets historie.