The Naked Truth – Mye Kim, lite kos

Hun kunne saktens trengt enn opptur denne gang, Lil’ Kim. Med tanke på all kontroversen hun har sparket opp, ledet an av et fengselsopphold for falsk forklaring i retten, ville ikke det vært å forakte med en drivende god fullspiller. Men heller ikke denne gang, på hennes fjerde forsøk, The Naked Truth, får hun skikkelig sus seilene.

Grunnen er at låtene som holder mål blir pakket inn av et utall bidrag som sier absolutt ingenting. Det må på en måte bli slik når man bruker utrolige 76 minutter, fordelt over formidable 21 spor, på gjøre seg ferdig. Hadde hun tatt seg bryet med å kvalitetssikre materialet, og tenke etter om det fungerer som en helhet, så kunne dette blitt betraktelig bedre.

For det er fire-fem låter her som ville gjort underverker for en førti minutter lang plate, men som her føles komplett malplasserte. Og mens vi fortsatt er inne på skivas mindre gode sider; Hva tenkte hun på da hun gav klarsignal til å innlemme Durty på skiva? Nei, Lil’ Kim, lov oss å bli ved din lest neste gang, og ikke synge flere refrenger som om du skulle vært en apekatt på heroin.

Så lenge The Naked Truth er såpass dårlig som den er, er debutplaten, Hard Core fra 1996, fortsatt å regne som hennes beste solofremstøt.