The Trinity – Siste skrik?

Fornying er ikke Sean Pauls bane her i livet. Riktig nok har han skaffet seg en standsmessig dress å posere i på coveret denne gang, og han har kastet ut de mer navnkunnige gjesteartistene til fordel for mindre beskrevne blad som Kid Kurupt.

Nå, som sist, er det et heseblesende dancehall-kjør som står på agendaen. Så de som måtte tørste etter den slags vil kunne få metta si også denne gang.

Men til forskjell fra Dutty Rock , mangler The Trinity de klokkeklare listetoppene. Ingen Gimme The Light-verdige låter altså, men heller atten mer eller mindre kliss like bidrag som det er lett å bli ganske så uggen i hodet av å høre på.

The Trinity er likevel ingen opprivende dårlig plate. Den er derimot såpass monoton og forutsigbar at den sliter med å engasjere. Om verden ikke var lei Sean Paul og vennene hans ved forrige korsvei, så er det en overhengene fare for at de blir det nå.

Kort oppsummert er det få virkelig gode låter å spore her, og en må være spesielt interessert om man skal få noen videre utbytte av denne platen. Har vi hør denne jamaicaneren skrike for siste gang? Vi kan i det minste håpe…