Haakon Ellingsen, som de fleste kjenner fra band som The Last James og Gramaphones, har fått med seg en gjeng etablerte musikere med bakgrunn fra band som White Willows, Jaga Jazzist og L.U.N. PÅ denne platen byr han på behagelig, men også tidvis triviell harmonipop med røtter i sekstitallets musikalske uttrykk.
Her diskes det opp med strykere og fløyter og akustiske gitarere over en lav sko, og bringer tankene hen til størrelser som Crosby, Stills & Nash, Moody Blues og selvsagt The Beatles. Det hele er dyktig fremført og Haakon Ellingsen skriver titt og ofte gode låter. Dessverrre blir Bountyen smule kjedelig i lengden.
Det skorter først og fremst en god del på låtskriversiden. Låtene har en tendens til å gli inn i hverandre og tar liksom aldri helt av. Variasjon synes videre å være en mangelvare. De aller fleste sangene rusler avgårde i behagelig tempo uten egentlig å komme i mål. Alt dette skjer i det samme rolige tempoet.
Helt ille er det heldigvis ikke blitt, Det finnes da lyspunkter, spesielt er Hermoineblitt en fin poplåt, og sammen med låter som blant andre The Tidal Wave, redder de Bountyfra det totale haveri.
Rock-vokalist gir ut barnesang. Siri Stray er en norsk sanger og låtskriver fra Østlandet. Hun…
Dalien er en norsk rapper som har sin egen stil. Det er ikke old school…
Fetter Tom har spilt inn filmmusikk med hjelp fra TNT-gitarist Ronni Le Tekrø. Forrige gang…
Hun har gitt ut sitt første soloalbum, og har ett til på vei. Hun har…
Amelie Aldner er en svensk artist bosatt i Norge. Med sin klare og kraftige stemme…
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…