Hellfire – Storslått pest

1349 spiller lynrask svartmetall. Det har de gjort i åtte år nå, og selv om lydbildet har blitt noe oppdatert siden debuten Liberation, er dette et band man lett drar kjensel på. Mye på grunn av Ravns grimme vokal, Tjalves stemningsfullt rå gitarspilling og Frosts trommemos.

Som seg hør og bør er det ikke et sekund fred å få fra åpningen I Am Abomination til det 13 minutter og 49 sekunder lange avslutningssporet Hellfire. Med andre ord er ikke dette noe for sarte musikkører. Er man derimot glad i ekstrem svartmetall kan man glede seg stort over disse åtte låtene. I tillegg til overlegen musikalsk kvalitet er produksjonen plettfri, og detaljene smyger seg frem proporsjonalt med antall gjennomlyttinger.

Det er liten tvil om at Frost er en av landets beste trommiser, noe han beviser til fulle på dette albumet. Skal man likevel være en smule kritisk, må man kunne si at nettopp trommingen til tider kan bli litt ensformig. Skarptrommen går stort sett i ett, noe som ofte overskygger mannens utrolige fotarbeid med basstrommene. Det er derfor befriende med låter som To Rottendom og tittelsporet Hellfire, der utsøkte temposkifter og klassisk black metal groove står i fokus.