Beautiful Noise – Salim salabim
Noen ganger skjer det. Enkelte musikere kaster sine fangarmer opp fra den musikalske underskogen og tar tak i deg. Slike overraskelser er like sødmefylt trivelige hver gang. Salim Nourallahs vakre singer/songwriter-poptoner vil følge meg hele sommeren.
De vil være med meg gjennom hvitvinsettermiddager når luften er så varm at den dirrer sint gjennom byen, gjennom kilende utepilsseanser i det mørket trassig faller på utpå kvelden og gjennom late grilldager på parkenes velkommende plener.
Nourallah, amerikaner av syriske foreldre, er lite kjent her til lands. Han gikk solo i 2003 etter først å ha gitt ut plater sammen med broren Faris under navnet Nourallah Brothers og med powerpopbandet The Happiness Factor.
Beautiful Noise, oppfølgeren til debutskiva Polaroid, er full av kjælende låter som på mystisk vis nekter å forlate skallen. Det er omtrent som Wilcos Jeff Tweedy og Paul McCartney har kjærlighetssorg sammen mens de er innestengt i et rom fullt av elleville instrumenter mens Neil Finn banker og banker på døra.
Temaer som kjærlighet, død, framtid og evighet behandles med akustiske gitarer, strykere, elektrisk piano og enkelte synthdrypp. Nourallah synger like desperat klagende som Tweedy, og låtene klinger sårt og lykkelig på en gang mellom det lyse beatleske og det mørkere universet Wilco bestyrer.
En annen referanse er The Shins, som har lykkes med denne typen orkestrert pop der låtene har mange lag, datostempling er fraværende og ingen av sporene er skjematiske.
Den overstrømmende Montreal er et markant høydepunkt, mens Slowly Gently Softly er en låt med klister på. Den sitter fast. The World Is Full Of People Who Want To Hurt You er – til tross for at den handler om faenskap – platas mest umiddelbare spor.
Noe gruff? Tja, et par av låtene er såvidt like at de kunne vært tvillinger. Du bør heller ikke slite med dårlig tålmodighet, siden dette er musikk som krever tid før den vokser.
Konklusjon: Kjøp denne plata.
