Pepperbox Hill – Heldig debutant

22 år gamle Emma Bates, eller Otur som artistnavnet lyder, er nok en representant for den konstant blomstrende svenske elektropopscenen. Hun har blant gjort remikser for Jospressen og Memoplay, og grunnlagt discopop-prosjektet Light Bulb Project sammen med Cat5s Christina Roos og Hanna Göransson. Hun har også jobbet sammen med popgeniet Jens Lekman.

Pepperbox Hill er Oturs debutplate, og en meget hyggelig en som sådan. For mens mange av de mest hypede svenske elektropopactene har slått seg på en heller vulgær og kitschpreget linje, er Otur mer nøytral. Det vil si at du, etter å ha hørt gjennom Pepperbox Hill, ikke føler deg overfalt av store sukkerspinntrukkede synther og det som verre er. Og det er unektelig en god ting.

Tvert i mot er Pepperbox Hill et album der det er tett mellom låter man spiller om igjen og om igjen (les: repeatlåter). Bidragene har kvaliteter som gjør dem motstandsdyktige for overlytting, slik at de er like interessant å høre på den syttifemte gangen, som den første. Dette fordi melodier som Apart, I Want, Self-titled Novel, Hypothesis og Trilling Life med stort hell varierer mellom å være naive og fine, frekke og snille og repeterende og progressive. Denne balansegangen gjør Otur til en artist som aldri står helt stille, eller på andre måter blir kjedelig å tilbringe tid med.

Det er naturlig å sammenligne henne med The Knife og Client, samt vår egne Annie og Bertine Zetlitz. Alt dette er sammenligninger Otur tåler mer enn bare godt nok, ettersom Pepperbox Hill både har låter og attityde til å hamle opp med selv de største popdivaers produksjoner. Selv om det er uriktig å si at Otur flytter grenser med denne debutplaten, så har den så mye godt humør i seg, at det ikke spiller noen rolle. Noen ganger holder det at musikken skaper gode stemming, og det er noe Otur gjør ettertrykkelig.