Dial 0 – Slå M for moro

Newyorkeren Howard Robots, eller My Robot Friend som han kaller seg som artist, har varmet opp for aktører som Scissor Sisters, Herbert og Le Tigre, og låtene hans har blitt remikset av folk som Tommie Sunshine, Modeselektor og Zombie Nation. Og som om ikke det skulle være nok, så har han blitt hypet av ærverdige Rolling Stone Magazine som en artist det skal være vel verdt å følge nøye med videre.

Dial 0 er en hitparade. Den rommer elleve spor (pluss en skjult låt), og hvert enkelt bidrag et en potensiell hit. Derfor er det ikke den kompakte helheten som er platens største fordel, men snarere dens usminkede frieri til danseglade singelentusiaster.

My Robot Friend legger aldri skjul på at det er musikk for festlige anledning han lager, og det burde heller ikke være mulig å vantrives i hans selskap. Det er kort og godt godlynt elektropop som ikke har andre ambisjoner enn å underholde lytteren. Og sannelig blir vi ikke servert to av årets definitivt beste låter her også; nemlig One More Try og Dead.

På One More Try er det selveste Antony fra Antony And The Johnsons som låner ut stemmen sin, og det til et svært godt resultat. Hvis man lurer på hvordan Antony And The Johnsons hadde fungert dersom de hadde besluttet å bli discoensemble, kan en etter dette la undringen opphøre. Antonys unike stemme blir pakket inn i funky elektroniske blipblop-lyder, noe som resulterer i en ekstremt vellykket partylåt.

Dead, som er platens andre store høydepunkt, er en krass danselåt. AutoJulie3000 gjester låta på fiolin, og ligger som en fyrig klegg på My Robot Friends snakkesang. Denne komboen danser en skitten samba med en av årets groveste basslinjer, til det resultat at et akutt anfall av rytmefot melder seg. Andre spor som det er verdt å merker seg er Rapture, samt det skjulte bonussporet.

Dial 0 som plate lider litt av å være noe ensforming. Selv om det er gøy å vrikke seg på dansegulvet, er det ikke like artig å gjør det til den samme låta i over en halvtime. Det er selvsagt ikke slik at alle låtene er kliss like, men variasjonen i melodiene er heller ikke større enn at det er lett å gå mett underveis. Men har du spilt ut alle Daft Punk-skivene dine, og er på utkikk etter en drøy halvtime med uforpliktende elektropop-moro, er My Robot Friend et hett tips som din nye lekekompis…