Vidunderlig helg på Slottsfjellet

(Slottsfjell Festival, Slottsfjellet – Tønsberg, lørdag 22. juli 2006)
Foto: Thomas Olsen
Tekst: Paul A. Nordal (PAN) og Nils F. Skumsvoll (NFS)

Tradisjonen tro har Panorama vært til stede under Slottsfjell Festival. Og med hele 21251 festivalgjengere innenfor portene har festivalen etablert seg som en av landets største. Bare fra i fjor er publikumsøkningen på hele 30 prosent – en ikke ubetydelig endring i forhold til de 4500 som besøkte den første festivalen på Slottsfjellet for fire år siden.

Under følger et utsnitt av konserter fra helgen, fra et program som for øvrig inneholdt det meste fra visesang, rock, pop, til hip hop og black metal, og med en sterk norsk profil

Monomen
Baglerscenen

Moromen
Det unge og lekne bandet Monomen kom til Slottsfjell Festival med kofferten full av energisk rock pakket inn i et kledelig teppe av synther og ditto arrangementer.

Med en fot godt forplantet i fortiden, fra en tid lenge før bandmedlemmene var påtenkte, og den andre i dagens blomstrende norske rockscene, leverte de en av festivalens mest energiske opptredener på Baglerscenen lørdag ettermiddag.

Om musikerne i bandet selv er klar over at de har hentet inspirasjon fra opprinnelig synth-inspirerte band som Ultravox og tidlig Simple Minds skal være usagt, men uansett har de et sjeldent godt grep om epoken som kom i kjølvannet av punken hersker det liten tvil om etter lørdagens utendørskonsert på Slottsfjellet.

Alt i alt ble konserten en glitrende forestilling som bar bud om at vi vil komme til å få høre mye til Monomen i tiden fremover. (PAN)

Jim Stärk
Kongescenen

Jim har fått venner
Jim Stärk er bandet som passer like godt i vintermørket som på en varm sommerdag. Lørdag ga de publikum den perfekte festivalstemningen med utvidet besetning på scenen.

Det hersket liten tvil om at Einar Stokke Fadnes satte pris på omstendighetene da han entret scenen på sitt sedvanlig rolige vis. I stekende sol kunne et takknemlig publikum nyte tristesse av fineste sort, og det med ny blåserrekke med Sjur Miljeteig i spissen som en ekstra bonus.

For den mest ihuga fansen ble nok enkelte av låtene litt for kreative i forhold til originalen, men det ville blitt svært feil å kalle prøveprosjektet mislykket. Med blåserrekke med på laget ble det nemlig langt mer fart på sakene enn man vanligvis forventer fra Jim Stärk-kanten, noe som tidvis fungerte godt og andre ganger dårligere.

Alt i alt leverte glad-melankolikerne varene sine til fjellfolket. Kjærlighetsforhold som går rett vest, kjærlighetsforhold som går rett øst, lykke, sorg og det som ellers måtte høre sjangeren til. Helt grei innsats. (NFS)

Brut Bogaloo
Baglerscenen

Reinspikka rock’n’roll
Brut Bogaloo kom til Slottsfjell Festival med sin rendyrkede og svært så fengende rock’n’roll. De er utvilsomt en dyktig gjeng som kan sine saker, og viste tidvis også sjelden storhet fra Baglerscenen.

Like fullt føles det som om Brut Bogaloos låter ikke har like stor treffsikkerhet som for eksempel Cato Salsa Experiences, et band det ikke er unaturlig å sammenligne denne gjengen med.

Brut Bogaloo får likevel det meste til å stemme; musikken er i seg selv energisk og catchy nok, men taper litt terreng av den enkle grunn at låtmaterialet kanskje ikke er originalt nok til at bandet skiller seg nevneverdig ut. Vi har liksom hørt dette så uendelig mange ganger før, og dessuten er det en forholdsvis vanskelig sjanger å hevde seg i. Alt i alt ble konserten likevel en fornøyelig affære i ettermiddagssolen. (PAN)

Laleh
Birkebeinerscenen

Herlig svensk
Laleh sjarmerte sitt publikum i senk da hun entret Birkebeinerscenen tidlig lørdag kveld. Hennes herlige miks av sjangre viste seg nemlig å passe utmerket også for norrbaggare på Slottsfjelltur.

Laleh er multimusikeren fra nabolandet som gjør alt selv. Det viste hun da også til fulle i Tønsberg. Hun serverte kommers pop, svensk visesang av beste sort og morsomme improvisasjoner som bidro til å gjøre konsertopplevelsen tilnærmet optimal.

Vi snakker her om en artist som tar sitt publikum på alvor og fortsatt har beina godt plantet på jorda, til tross for at hun har mottatt en liten haug med Grammiser i hjemlandet. Små vittigheter innimellom låtene og en ekte skuffelse over å ikke kunne spille lenger enn tilmålt tid smittet raskt over på publikum. Mange vil nok nettopp derfor finne veien også neste gang Laleh entrer en scene her til lands.

Den unge låtskriversken kan vel foreløpig ikke regnes som en stor artist i Norge. Ved å levere konsertopplevelser som dette bør sjansene imidlertid være svært gode for økende suksess med det aller første. (NFS)

Raga Rockers
Kongescenen

Platt rock fra veteranene
Til tross for slagere på løpende bånd: Raga Rockers leverte en konsert under middels på Slottsfjellet lørdag.

Michael Krohn sto rett opp og ned. Sang om regn som øser ned, sammensmelting og alt som hører til hva Raga Rockers’ tekster angår. Selvsagt var det tøft, i utgangspunktet burde jo dette holde når det gjelder disse karene. Men foran tusenvis av fans på Slottsfjellet ble det til tider for slapt.

Kanskje var det omgivelsene det var noe galt med? Publikum kunne definitivt ikke klandres. Raga Rockers fortjener nok fortsatt sin plass blant de fire store, men innsatsen på lørdag var rett og slett for dårlig. Dette kan de meget bedre. (NFS)

Seigmen
Kongescenen

Hjemmeseier
Tønsbergs aller største nittitallssønner spilte for første gang i hjembyen på ni år da de lørdag fikk æren av å avrunde Slottsfjell Festival 2006. Som forventet ble Seigmen tatt imot med varme tilrop og stormende jubel fra sine bysborgere.

Etter gjenforeningen i fjor har Seigmen-maskineriet reist land og strand rundt for å gi sine mange fans et endelig farvel etter en rekke år i dvale. Om dette blir det siste vi ser av bandet eller ei gjenstår å se, men i alle fall kan de pakke ned sitt utstyr vel vitende om at publikum tilsynelatende ikke ser ut til å få nok av dem. Og det til tross for at vi her utelukkende snakker om gammelt låtmateriale.

Når det kommer til det rent musikalske, så er det ikke spesielt mye nytt å spore hos seigmennene. Seigmen er og forblir et fenomen fra forrige tiår, og har dessverre ikke samme nedslagskraft på denne siden av millenniet. Derfor ble konserten først og fremst en stor, dog hyggelig, mimrestund, selv om bandet viste at de fremdeles kan sine saker. Noe de ikke minst fikk vist i siste ekstranummer, deLillos-klassikeren Hjernen Er Alene, som de for lengst har gjort til sin egen. (PAN)

Flott opplegg
Når vi nå ser tilbake på Slottsfjell Festival 2006 er det ikke lenger tvil om at vi her har å gjøre med en av landets fineste og mest gjennomførte sommerfestivaler. Strålende sol, kombinert med båtliv, økologisk mat og avkjølende drikke tilfører sommerbyen Tønsberg en dimensjon som gir tilreisende så vel som fastboende et ekstra løft.

Det er lov å glede seg til Slottsfjell Festival 2007. Da forhåpentligvis med enda spenstigere programprofil.