Samme Stof Som Stof – Under pari

Med Samme Stof Som Stof, deres tredje album totalt, er danske Under Byen tilbake i platemanesjen. Og som tidligere er det en melankolsk, neddempet og lett teatralsk popmusikk gruppen presenterer.

Paralleller det er naturlig å trekke går til band som Múm, Sugarcubes og Sigur Rós, og musikk som setter stemning i fokus. Musikalske uttrykk som etterstreber å trekke lytterne inn i et musikalsk vakum.

I Under Byens tilfelle er det kun er vokalist Henriette Sennenvaldt som har talerett i dette vakumet – og godt er det. Godt fordi hun har en midt sagt trollbindende stemme, noe bandet vet å benytte seg av. Egentlig er det en grov underdrivelse, ettersom hele lydbildet står og faller på Sennenvaldts ferdigheter som vokalist.

Hennes hese, alveaktige sang er i stand til å få nakkehårene til å reise seg på enhver lytter, og den løfter låtene opp på et anstendig nivå. Ene og alene av den grunn at det låter så ekstremt flott hver gang hun åpner munnen. Som den naturlige reaksjonen på å få en bøtte med isvann droppet over ryggen, gir Sennenvaldt deg gåsehud når hun synger på sanger som Heftig, Af Samme Stof Som Stof, Den Her Sang Handler Om At Få Det Bedste Ud Af Det (albumets beste spor) og Palads. Uimotståelig vakkert, er det.

Når Sennenvaldt løfter låtene opp på et anstendig nivå, er dette fordi Samme Stof Som Stof sliter på låtsiden. Det mer Sennenvaldt vokal som huskes, enn det totale musikalske uttrykket til bandet. Musikken fungerer som en kulisse for Sennenvaldt og hennes teatralske fremtoning. Omtrent som at Sennenvaldt er den eneste som fikk utdelt et skikkelig manus, mens resten av bandet måtte ta til takke med biroller. Slik at showets store stjernen skulle få skinne alene.

Samme Stof Som Stof er jevnt over en trivelig plate, det må sies. Men derfra til å anbefale den som en musikalsk godbit, er uoverkommelig langt. Den har sine sterke sider som det er verdt å sjekke ut, men dessverre også sider som heller mot det kjedelige. Stemningen på platen en melankolsk og trollsk, men den er for statisk og ufiks til kunne kalles noe annet enn behagelig nok. Samme Stof Som Stof er en midt på treet-utgivelse, noe som er godt under pari for denne gruppen.