Youth Novels – Lykke Li slutt

Svenske Lykke Li var et av de heiteste navnene på årets by:Larm. Kanskje til og med det heiteste. Undertegnede hadde gleden av å se henne og bandet hennes på et vanvittig smekkfullt Blå på torsdagen. En konsert som ble stående som festivalens nest beste, etter islandske FM Belfasts dansende maktdemonstrasjon innen powerelektropop samme sted, fredags kveld. Lykke Li oste profesjonalitet og, på godt norsk, showmanship, og gjorde sammen med bandet sitt en på alle mulige måter minneverdig gig. Dans ble det også. Da er det klart det ble skapt forventninger til Lykke Lis debutalbum, Youth Novels.

På sett og vis gir ikke den mer up-tempo, danseglade konsertversjonen av Lykke Li et korrekt inntrykk av albumartisten Lykke Li. På plate er tempoet roet betraktelig ned, og det kraftfulle uttrykket som fikk hele Blå til å svinge, er mer eller mindre kuttet bort. Det er fortsatt prima electropop som er greia, men den er ikke like iøynefallende som man kanskje ville forvente.

Nå kan man selvfølgelig diskutere om dette er til det bedre, eller til det verre. Men for undertegnede er Youth Novels en aldri så liten skuffelse. Det føles på en måte som at Lykke Li holder litt igjen på denne skiva, og ikke slipper løs det tørste og danseglade partymonsteret som bor i henne.

Ikke det at låtene på Youth Novels er dårlige, for det er de på ingen måte. Dance, Dance, Dance, I’m Good, I’m Gone, Lett It Fall, Little Bit, Complaint Department og Breaking It Up er alle samme brillefine og catchy poplåter, men de mangler likevel noe. Det blir hele tiden hakket for platt til å kunne ta steget helt opp på pallen.

Lykke Li er på en måte den ryddige lillesøsteren til The Blow og Khaela Maricich. Mens Maricich brukte studietiden til å danse, brukte Lykke Li sin til å snakke om gjøre det. Maricich åpnet nattklubb med fordelaktige priser på børst, mens Lykke Li etablerte en dagcafe med stort utvalg i pose-te. Lykke Lis musikk blir alltid et hakk for snilt og pregløst. Youth Novels er derfor en absolutt hørbar, men på sett og vis også frustrerende uforløst, debutplate.