Juliet’s Wishes – Knallsterk debut
Only Just Begun bar bud om at noe stort er på gang, om en artist med en stor stemme og en enorm teft for varme og vare melankolske poplåter, og selv om det etter hvert har blitt mange kvinnelige og mannlige artister som beveger seg innenfor dette segmentet (pianospillende singer/ songwritere), stiller Ingrid Olava i en helt egen klasse. Rett og slett fordi hun har ett sett knallsterke låter det er lenge siden undertegnede har hørt maken til. I tillegg innehar hun en stemme med særpreg og pondus, vakker og var og med en uslåelig intensitet. Videre har hun gjort det geniale trekket og alliert seg med Frode Jacobsen (Madrugada) på produsentsiden og med musikere i norgestoppen slik som Morten Qvenlid (tangenter), Jo Berger Myhre (bass) og Erland Dahlen (trommer) vitterlig må befinne seg.
Det er vakkert og sjelfullt det Ingrid Olava ( Brende Eriksen til etternavn) leverer på Juliet’s Wishes. Som på den storslåtte åpningslåten Stars og som videreføres på den like elegante Headlines. Only Just Begun føyer seg fint inn i rekken selv om den skiller seg klart ut med å være i overkant oppløftende melodisk sett, i hvert fall sammenlignet med albumets andre mer neddempede låter. Det beste med låten er imidlertid de flotte strykerne spilt av Kringkastingsorkesteret.
I det hele tatt virker det som om det hele henger og virker i sammen. Det er en helhet som preger platen og det virker som om alle de impliserte har hatt samme mål med musikken. Juliet’s Wishes er så gjennomført det går an å bli uten at det låter kalkulert.
Låtene er rike på arrangementsmessige detaljer uten at det er snakk om lag på lag med pompøs popmusikk og musikerne spiller kontrollert uten at de på noen måte ikke for sjansen til å si sitt. Detaljene er lekre, melodiene er varme og sjelfulle og i fronten av all denne vakre musikaliteten plasserer Ingrid Olava sine like vakre stemme og tryller og triller ut låter av super kavalitete som de allerede nevnte låtene, hvor kanskje Stars, sammen med Only Just Begun, den nedstrippede Giant Of Time (godt hjulpet av Emil Nikolaisens gitarspill) og William hvor bare Ingrid Olava (og hennes piano) for boltre seg, er de klare høydepunktene.
Et lite minus er det likevel med debuten. Noen småskjær i sjøen er det , blant annet er et par av låtene, spesielt i albumets midtparti, i overkant for tandre og enkle i sin fremføring slik at det fremstår som en smule stillestående og nedpå, men svakhetene er klart i mindretall og viser seg bare i et kort øyeblikk før det hele tar seg opp igjen, blant annet med en mesterlig pianodreven tolkning av Bob Dylans It’s Allright Ma (I’m Only Bleeding)
Ingrid Olavas Juliet’s Wishes er en knallsterk debut. Punktum.
