A Kid Is Just A KId – En flott unge

Nå har neppe billedekunstneren og musikeren Frode Fivel ligget på latsiden siden han solodebuterte med Patience Will Win i 2003. Siden plateslippet har han turnert land og strand både som soloartist og med bandet Hello Goodbye, blant annet i USA. I tillegg har han virket som kunstner (han er utdannet billedkunstner) og er for tiden aktuell med utstilling i hjembyen Fredrikstad. Likevel har tatt seg tid til å spille inn en ny langspiller og det har han gjort helt rett i. A Kid Is Just A Kid er nemlig blitt svært så bra.

Frode Fivel har laget et helstøpt og spennende album med klare referanser til artister og band som Wilco, Neil Young (eller rettere sagt Buffalo Springfield), Beck og Mercury Rev (sjekk ut åpningslåten Make Up And Rewind). Det veksles friskt mellom vestkystrock, psykedelia og streit oppløftende pop. Her er det kattemjuke ballader og mer eksperimentelt materiale, alt sammen godt sydd sammen av Fivel og medprodusent Andreas Ihlebæk. I tillegg har han omgitt seg med et fabelaktig team av musikere med rimelig imponerende cv. Det passe vindskjeve og drømmende lydbildet blir ivaretatt av en gjeng musikanter som har musisert for blant andre Karen Jo Fields, Elvira Nikolaysen, Ingrid Olava og Sivert Høyem.

A Kid Is Just A Kid er en spenstig plate mye takket være Fivels gode evne til å skrive utsøkte og melodisterke låter, og dem er det en god del av på andrealbumet. Make Up And Rewind, I Get Nowhere, Not That Strong og A Kid Is Just A Kid er bare noen av dem. Skal det absolutt trekkes for noe må det være de i overkant naive og enkle tekstene som undertegnede ikke helt får taket på.

Men dette overveies av sterke melodier, glimrende produksjon og dyktige musikere. Norsk pop og rock står sterkt i år og når vi skriver april måned er det allerede utkommet en rekke album som stiller sterkt når årets plater skal nomineres og velges. Frode Fivel blir garantert en av dem.