All Blood Is Royal – Mørkt og godt

Freeshine kan ikke sies å være i overkant lystige. Det Oslobaserte bandet, med røtter på Romerike, dyrker det mørke og ubehagelige de fleste har iboende i oss. Her går det i angst og fremmedgjøring, sorg og lengsel, tonesatt med mørk og melankolsk og ikke minst episk anlagt rock. Det er tungt, bevares, men ikke uten sterke melodiske trekk det er vel verdt å fremheve.

Allerede på åpningslåten viser bandet sitt åpenbare talent. To Kill A Child er løselig basert på den svenske forfatteren Stig Dagemans sterke novelle Att döda ett barn og viser først og fremst at i Tarjei Lund Øverlid har en vokalist som har et klart særpreg og at de som låtskrivere har litterære kvaliteter. For tekstene er gjennomført gode og viser at dette er noe de kan og legger vekt på. Det er i det hele tatt mye positivt å si om andreplaten til Freeshine. De seks låtene som utgjør All Blood Is Royal er det stort sett lite å utsett på. De gjør det stort på den dystre swampbluesen Black Diamond Expresstrain To Hell med inspirasjon fra en preken fra 1927 det lukter svovel, synd og skam av flere dager etter at du har hørt låten. Legg også merke til de utsøkte gitartemaene spilt av Amund Pedersen og Odd Helge Løyning på denne låten. Glimrende!

Ellers bryter de litt med det tunge og riffbaserte på den behagelige Soothe Us som skaper et lite pusterom i alt det tunge, og det kan være nødvendig. Det braker raskt løs i den Pink Floyd/ Radiohead-aktige messende og progrockdrevne Elevensixtyfour som blir i overkant for ensformig og anmasende og er klart platens svakeste låt. I det hele tatt bør de være forsiktig med å dra låtene altfor mye ut i lange instrumentalpartier som ikke nødvendigvis fører dem, eller lytterne, noen steder.

Men du verden og hatten av og så videre. All Blood Is Royal er det ikke vanskelig å la seg imponere av.