Either Side Of Midnight – Poprock på det jevne
Britiske Jack McManus er bare 23 år gammel men lager fengende melodier med klare røtter i pianobasert poprock fra syttitallet, og da blir det kanskje naturlig å sammenligne unggutten med storheter som Elton John og Billy Joel. Og det føles naturlig. Jack McManus triller ut den ene behagelige og vennlige popsnutten etter den andre, noe han må ha lært som elev ved den prestisjetunge musikkskolen The Brit School For Performing Arts And Technology.
Det meste er håndverksmessig riktig og han har tydeligvis lært en ting eller to om hvordan en poplåt skal bygges opp og han har uttvilsomt et stort talent som låtskriver. Men det er lite som skiller seg ut og det skorter en del på variasjon og motstandsdyktige sanger som tåler gjentatte avspillinger uten at lytteren går lei for fort. Og til forskjell fra sine barndomshelter og forbilder, den adlede Elton John og Eltons amerikanske musikalske tvillingbror Billy Joel, mangler unge McManus evnen til å trille ut det ene gullkornet etter den andre. På Either Side Of Midnight skorter det nemlig på de helt store høydepunktene.
Direkte svak blir Either Side Of Midnight aldri. Som sagt, eller rettere sagt skrevet, kan han sitt håndverk og selv om låtene aldri helt tar av, finnes det nok av eksempler på at Jack McManus har stort forbedringspotensiale. Låter som Milky Way, You Think I Don’t Care og Living In A Suitcase er lettfattelige men gode poplåter som i tillegg har stort hitpotensiale.
Når albumet skal oppsummeres er det jevnheten som skiller seg positivt ut. McManus bommer sjelden, men treffer samtidig sjelden den berømte innertiern. Sammen med få høydepunkter, et til tider ukledelig og uspennende produksjon og en sterk følelse av å ha hørt det meste før, gjør det sitt til at Jack McManus’ debut Either Side Of Midnight ikke blir noe annet enn grei nok.
