Scroll To Top

Duke Elegant – En fin hyllest

Plater 12. februar 2000
Artister: Sjangre: ,
Karakter

Dr.John har valgt å konsentrere seg om Ellingtons mest kjente låter, og vi får høre mesterverk som Mood Indigo, Solitude, Satin Doll og selvsagt It Don´t Mean a Thing (If It Don´t Swing). Med et band bestående av Dave Barard på bass, gitaristen Bobby Broom, Herman Ernest III (trommer) og doktoren selv på piano og orgel, fungerer det hele bra. I tillegg får de hjelp av Ronnie Cuber på saksofon og perkusjonisten Cyru Baptista som gir det hele en funky og rytmisk kryddertilsetning.

Duke Elegant er blitt en plate mer i ånd med Dr. John enn Duke Ellingtons. Det hele er tuftet på Dr. Johns etter hvert kjente grunnoppskrift av rhythm & blues, tilsatt en god porsjon funk og soul. Dette har likevel ikke fullstendig gått utover det som er kjernen i Duke Ellingtons musikk. Ellingtons musikk, som selv hadde mye blueselementer i seg (i tillegg til gospel og klassisk), har fått bevare den melodiøse jazzstrukturen og lekenheten. Og fremdeles svinger det slik Duke Ellington mente musikken burde gjøre i It Don´t Mean A Thing (If It Don´t Swing).

Dr. Johns nærmest gryntende og raspende stemme passer i tillegg godt til Duke Ellingtons sanger. Det er ikke alltid at doktoren klarer å tilføre sangene noe nytt, men han er heller aldri i nærheten av å ødelegge Ellingtons låter. Og bra er jo det. Selv om Duke Elegant ikke er blitt et nyskapende album og en klassiker, er det blitt en plate som slett ikke er dårlig og som kan gi nye lyttere muligheten til å ta del i Duke Elingtons musikalske verden.

Om skribenten

Dagfinn Bergesen

kommentarer