Scroll To Top

Fold Your Hands Child, You Walk Like A Peasant – Fint, flinkt og… kjedelig!

Plater 14. juni 2000
Artister: Sjangre:
Karakter

Belle And Sebastian har definitivt et stort publikum. Sikkert ikke ufortjent, men selv har jeg enda til gode å få det kicket som jeg har lengtet etter hver gang gruppen lanserer nytt materiale. Og heller ikke på Fold Your Hans Child, You Walk Like A Peasant føler jeg dets nærvær. Jeg undres iblant om det bare er meg som er sær, eller om det er alle andre som for lett har latt seg påvirke av all hypen rundt bandet.

Det er forsåvidt likevel intet galt med Belle And Sebastian. Ihvertfall ikke i utgangspunktet. Deres flinkispop fungerer helt greit og har sine høydepunkter, men som engasjerende popmusikk mangler de likevel noe vesentlig. Med et utall gode poplåter på repetoraret og som representanter for en stilart som fører tankene tilbake til The Smiths glansdager på åttitallet (sjekk plateomslagene deres!), savner jeg det lille ekstra som bør signalisere at gruppen fortjener all oppmerksomheten som eksisterer rundt dem. Rent musikalsk er avstanden til The Smiths noe lengre, mens den på samme tid peker på andre aktuelle indie-navn fra samme periode.

Belle And Sebastian er like flinke på Fold Your Hans Child, You Walk Like A Peasant som de alltid har vært. Det fantes nok av høydepunkter også på de foregående platene Tigermilk, If You’re Feeling Sinister og The Boy With The Arab Strap. Låtene står med andre ord også her helt i forhold til tidligere storheter. Spesielt vil jeg trekke fram den fine åpningslåten I Fought In A War, som kanskje er albumets aller beste spor. Videre er stemningene ofte vakre og stemningsladede. Det hele er pakket inn i flotte arrangementer hvor vokalharmonier og strykere preger produksjonen som de bærende elementer. Fint og lekkert med andre ord, men på samme tid blir jeg likevel aldri helt overbevist. For å sette det hele litt på spissen, føler jeg at det er på sin plass å referere til ord som kjedelig, tamt og uengasjerende. Misforstå meg likevel rett; Belle And Sebastian leverer glimrende enkel visepop med et typisk skotsk gjenkjenningsmønster. Det er bare det at det hele forblir så tamt i lengden at jeg febrilsk skriker etter en eller annen form for reaksjon. Til slutt registrerer jeg et vagt signal fra mitt indre, men det går nok ikke i bandets favør, for jeg blir lettere irritert! På sett og vis strider dette imot alle instinkter som føles riktig rundt B&S. Det er likevel ikke til å komme forbi at det er det som faktisk siver ut av høyttalerne er det jeg her skal forholde meg til.

På tross av at Belle And Sebastian avleverer snertne og lystige popsanger med poetiske sommerlige tekster klarer jeg ikke helt å henge med helt til mål. Mange vil sannsynligvis trykke dette albumet til sine bryst som atter en favoritt fra Glasgow-gjengen. Men befinner du deg blant de litt mer krevende lytterne, tviler jeg på at du behøver Fold Your Hans Child, You Walk Like A Peasant som supplement i din platesamling. Jeg er lei for det, men det finnes veldig mange andre artister i samme segment som har mer å fare med enn dette – blant dem tidligere sjefs-Sebastian Stuart Davids heltidssatsing Looper.

Om skribenten

kommentarer