Scroll To Top

Godmusic – Higher is the new low

Plater 12. desember 2001
Artister:
Karakter

Bak navnet Chocolate Genius skjuler det seg en farget amerikansk herre ved navn Marc Anthony Thompson – med musikalske kumpaner. Thompson, som ikke må forveksles med latino-smekteren Marc Anthony, gir ikke ved dørene. Godmusic er nemlig ikke noe for utålmodige. Til gjengjeld blir den bedre for hver stille gjennomhøring.

Ingen forsterkere er skrudd til elleve. Ingen brumlebass i bunnen. Ingenting som innbyr til poging. I stedet får vi en miks av soul, rock, ambient og melankolsk R’n’B skrudd sammen i en innadvendt og atmosfærisk helhet. Og skiva er attpåtil lysere enn debuten, Black Music fra 1998.

Marvin Gaye og Sly Stone spøker blant digitalene. Via Spiritualized, The The og PJ Harvey beveger Thompson seg mot et D’Angelo-liknende sound. For så å ta en Brian Eno og sette et annet navn i lytterens hode: Jeff Buckley.

Det er noe ruset over Chocolate Genius. Rødvin i sene, røykfylte netter. Andre substanser når natten kryper mot dag. Eller rett og slett klisjeen om naturlig rus. Sex, håp og heftige følelser, men blandet med lidelse. «Your sentence is life / And your partner in crime», heter det i Joy.

Platas mest umiddelbare spor er Pocket Mouse, hvor et elskelig refreng står i kontrast til temaet – et USA som består av «spacious skies and power tools/guns, crack, high school». Også Love er åpen og inkluderende, med et gospel-refreng som leder tankene til Lenny Kravitz cirka Mama Said. Det samme kan sies om flotte My Endless Fallog The Eyes Of The Lord.

Aller best er kanskje Infidel Blues, hvor Thompson bekjenner sine synder: «Father, forgive me, for yes, I have sinned / But to drink her bath water / I’d do it all over again.» Låtas mørke desperasjon minner om Tindersticks på sitt mest fengslende.

Foreløpig har få hørt om Chocolate Genius her på berget. Men Tindersticks’ kultstatus viser at mange vil ha innadvendte toner.

Kan jeg få en flaske rødvin til, er du snill?

Om skribenten

kommentarer