Scroll To Top

Into The Light – Ikke helt som forventet

Plater 14. februar 2002
Artister: Sjangre:
Karakter

Singelen Touch Me har i forkant av albumutgivelse på en måte lagt listen om hvor ferden ville gå videre for Weeping Willows på gruppas tredje langspiller. Når resten av materialet så viser seg å ikke være like overbevisende er skuffelsen ikke til å unngå.

Til tross for at dystre undertoner fremdeles ligger og skurrer – like under i overflaten – er arrangementene på Into The Light av en mye lystigere karakter enn hva vi har blitt vant til fra denne gjengen. En heller svulstig produksjon, som Johan Forsman har hatt regien for, sørger for at flere av låtene har fått et synthpreget lydteppe pakket rundt seg.

Videre er låtutvalget jevnt over bra, ja til tider nesten uforskammet fengende (som i nevnte Touch Me og i Falling), men helhetlig synes Weeping Willows å ha vært i bedre form på tidligere utgivelser. Resultatet blir også for ujevnt til at Into The Light kan betraktes som noe mer enn et litt mer enn middels interessant produkt. Ihvertfall med tanke på segmenter gruppen nå har lagt seg i.

Totalt sett leverer Weeping Willows flere glitrende enkeltlåter på dette albumet, mens de også taper litt på at for mange av sporene forblir uinteressante, uansett hvor mye velvilje som legges til. Into The Light har på ingen måte blitt en dårlig plate, men forgjengerne friskt i minet hadde man kunnet håpet på en bedre oppfølger enn dette fra det som for få år siden var betegnet som et av Sveriges aller mest lovende band.

Om skribenten

kommentarer