City Heart – Glamrocken vinner frem igjen
The Mo stammer fra det samme miljøet som The Ark, og deler nok også en og annen kildehenvisning med dem; være seg det er sansen for britisk låtskriving eller måten låtene er blitt pakket rundt tangentene. I The Mos tilfelle er alt pakket rundt Ricky Karlssons piano, mens melodiene formelig danser rundt både vers og refreng.
City Heart har uansett blitt en fengende plate som renner over av smittende pop av aller beste merke. Her spores referanser til David Bowie og glamrockens fineste elementer. Alt pakket inn i popmusikkens tre minutters lange formel. For det er det stilsikre formvalget som gjør City Heart til en fullendt popplate; med ti låter som alle er snekret sammen på et ypperlig vis. The Mo våger seg aldri ut på ting de ikke makter å gjennomføre.
Dette albumet vil nok likevel ikke bli regnet blant historiens beste skiver. Til det er City Heart for formelbasert på fortidens uttrykk. Men albumet inneholder tross dette en rekke perlelåter som nesten knekker popmusikkens kildekode. Hør bare på det glitrende drivet i I’m Gonna Dance, det deilige åpningssporet Monaco, eller det glitrende refrenget i The Show.
The Mo er et atter band som stiller seg i rekken av flotte svenske poporkestre, slik vi har observert fenomenet gjennom en årrekke. Og som i tilfellet nevnte The Ark, makter også denne kvartetten å forene glamrockens estetikk med meloditeften som eksempelvis ABBA hadde.
Resultatet er blitt et høyst fengende dokument på hvor stødig svenske debutanter står for tiden…
