Amore Del Tropico – Høsten varmeste
Amore Del Tropico er kanskje fremfor noe en høstplate. Men likevel ikke nødvendigvis så veldig typisk for årstiden vi er inne i, med utelukkende mørke høstdepresjoner som drivkraft. Her finnes riktignok flere tegn på at The Black Heart Procession fremdeles er et melankolsk band, men samtidig er det mye som tyder på at bandmedlemmene også har hatt lyst til å lage et litt lystigere, og ihvertfall varmere, album denne gangen. Mulig de har latt seg inspirere av det mer svevende uttrykket til band som Mercury Rev og The Flaming Lips, men ikke uten at de har beholdt sin egen signatur i arbeidet med å fremstille disse låtene i deres eget nybygde analoge studio.
Låtene som utgjør Amore Del Tropico veksler fra tropiske toner, som det nesten sier seg selv i åpningssporet Tropics Of Love, til en mer distansert standard ikke fjernt fra noe Nick Caves The Bad Seeds kunne ha levert (Broken World og A Sign On The Road). Andre steder får man nesten følelsen av at Pink Floyd møter The Cure i en David Lynch-film (The Visitor). Eller at amerikanerne forsøker å gjenta en tidligere Peter Gabriel-suksesser (Only One Way, Fingerprints)). Men lystigere pop har de også taket på, som i herlige Why I Stay og i Did You Wonder.
Det meste av låtmaterialet er ganske så pianobasert, men hvor innslag av strykere (fiolin og cello) bidrar til å sette en spiss på bandets ellers så nakne uttrykk. A Cry For Love er kanskje platas aller sterkeste enkeltinnslag, og totalt sett en av høstens vakreste låter. Men også avslutningslåten The One Who Has Disappeared scorer høyt i denne kategorien.
Resten av Amore Del Tropico er like variert i formen som de ovennevnte sporene, uten at det er ensbetydende med at The Black Heart Processions byr på så fryktelig mye annet. Men det trenger de strengt tatt ikke å gjøre heller, da kombinasjonen av alt dette synes å stå godt til gruppens forankring i moderne alternativ rock.
Totalt sett er Amore Del Tropico et velsmakende og varmt høstalbum som bør kunne bidra til at flere får øynene opp for The Black Heart Procession. De har ihvertfall med dette albumet for alvor entret arenaen.
