Scroll To Top

Drink Me – Kvass magi

Plater 14. oktober 2002
Artister: Sjangre: ,
Karakter

Litt sprøtt, ganske bråkete og veldig effektivt. Dette er essensen av Drink Me, en intens affære med blankpolert indieproduksjon og en varierende blanding låter bestående av alt fra aggressive gitar- og vokalpartier til kooky og flørtende ballader.

Likevel er Drink Me i hovedsak en skive der kvasse gitarer, maskinbass, kraftige trommer og eklektisk vokal er mest fremtredende. I åpningssporet Pretty Like Drugs er blandingen komplett. Her får trommene åpne showet mens gitarene er skrudd på maks, og Queen Adreena alias Katie Jane Garsides vokal får fritt utløp. Akkurat når du tror hun er ferdig med refrenget, slenger hun ut et par ekstra brøl. Det er nesten som om hun ikke akter å gi seg. I Siamese Almeida, med skreddersydde gitarriff og et energisk punkdriv som roper på status som indiefavoritt, stinker vokalen av desperasjon. Som en stakkars passiv lytter kan man bare drukne i de fantastiske anfallene Garside leverer.

Midt i skiva er det strategisk plassert et par roligere avbrudd. Som den nydelige, smådystre og monotone bass- og trommedrevne Sleeping Pill, der Garside har tatt plass nærmere mikrofonen, og vekker minner om Anja Garbarek med sine intime hviskerier. Mer magisk rock blir det med den perfekte avslutteren For I Am The Way, en låt som gir deg akkurat den følelsen du vil sitte igjen med etter endt plateopplevelse.

Drink Me er ikke fri for harryfakter. Gitarriffene er nok til å ta pusten fra hvemsomhelst, men med en fet, grov bass og Garsides fantastiske vokal, blir det hele dratt ned i søla og skitnet skikkelig til. Akkurat slik rock bør gjøres.

Det eneste vi mangler her til lands nå, er å få se trashvidunderet Queen Adreena leke seg på scenen. Det er ikke for ingenting at Courtney Love kaller Garside «den originale riot grrl». Hun tar den knallrøde leppestiften og de opprevne penkjolene fire skritt lenger enn Courtney noen gang kan drømme om!

Om skribenten

kommentarer