Scroll To Top

Perfect Symmetry – Når ikke helt opp

Plater 31. oktober 2008
Artister: Sjangre:
Karakter

Den pianoglade trioen nevnes gjerne i samme åndedrag som grupper som Travis og Coldplay. Mens sistnevnte brukte sitt nye album til å eksperimentere, gjør Keane noe av det samme i mindre skala. I tillegg til antydninger av saksofon, har bandet oppdaget synthen, noe vi kan høre på åttitallslåten Again And Again.

Keane har altid hatt sin styrken i den dansevennlige, melodiøse popen, som vi på dette albumet finner i Spiralling og Better Than This, heller enn de rolige og mer monotone låtene. Noe det har vært i overkant mange av på bandets tidligere utgivelser.

Melodilinjene er til dels fengende, og blir støttet opp av arrangementer som i utgangspunktet synes velkonstruerte. Problemet er at de mer avslappede låtene blir altfor ensformige og forutsigbare. Dessverre er det for mange av dem også på denne platen.

Men bandets vilje til å utfordre sjangeren vil alltid bli kreditert. Keane har skapt et fyldig lydbilde som kler dem godt. Keanes album blir aldri popklassikere, men Perfect Symmetry er deres sterkeste utgivelse hittil.

Om skribenten

kommentarer