Scroll To Top

Over Grensen – De Beste 1996-2009 – Hilsen fra Sverige

Plater 30. mars 2009
Karakter

I heftet som følger med skiva gjør Winnerbäck det klinkende klart overfor sine norske fans at dette er en introduksjon til hans musikk. Winnerbäcks musikalske CV. – Fordi jeg vil spille mer i Norge, rett og slett, skriver mannen i sin hilsen til oss. God, gammaldags smiger, selvsagt, men den treffer da også der den skal.

I Sverige er Lars Winnerbäck nasjonalhelt. Det har gått 13 år siden han ga ut sin første plate – Dans Med Svära Steg. Den gang måtte han spinke og spare for å få nok til å gi ut skiva på labelen Elvira Records, et selskap som etter mannens eget sigende ble etablert på et nachspiel.

I dag, vi skriver faktisk 2009, kan han se tilbake på en rekke utgivelser, den ene mer populær enn den andre. Når han holder konserter i Sverige står tusenvis med tårer i øynene, enten de er tøffe tenåringer eller kritiske bestemødre. Den ivrigste fansen følger Winnerbäck fra konsert til konsert. ”Alle” later til å digge Lars hemningsløst hjemme hos söta bror. Hva er det så med denne mannens musikk som treffer svenskene rett i hjertet og tidvis drar med seg oss nordmenn på kjøpet?

Først og fremst er det tekstene. Tekster med et innhold og budskap som når fram. Ikke nødvendigvis så kompliserte, men bunnløst ærlige og en nærhet det krever et klokt hode for å sette til verden. Som tekstforfatter går Winnerbäck seg sjelden eller aldri bort i bruken av hverdagslige klisjeer. Samtidig benytter han alt fra lett gjenkjennelige eksempler fra den svenske hverdagen til beinhard internasjonal kjærlighetssorg. Du skal være rimelig kald og kynisk om du ikke blir litt blank i øynene av å lytte til for eksempel Om Du Lämnade Mig Nu, hentet fra Daugava (2007), eller Ingen Soldat som du blant annet finner på samleplata som kom i 2006, Efter Nattens Bränder.

Det stopper imidlertid ikke med tekstene. Neida. Winnerbäck kan kunsten å komponere knallgode melodier. Tradisjonelle visemelodier, slik vi kjenner dem fra Sverige, men også irske toner, noen dråper country og klassisk rock. Som en ekstra bonus til norske platekjøpere ligger det også vedlagt et opptak fra Sentrum Scene i Oslo i september 2008. En artig overraskelse, men ikke spennende nok til at det alene er et argument for å kjøpe plata.

Det er alltid vanskelig å konkludere når det gjelder samleplater. I akkurat dette tilfellet er det nok derfor like greit å si det litt enkelt. Digger du Winnerbäck fra før, er det bare å fortsette å kjøpe platene etter hvert som det kommer nye album på markedet. Du trenger strengt tatt ikke en egen samling med høydepunkter om du har skivene allerede. Er dette upløyd mark kan plata imidlertid anbefales på det varmeste. Her møter du nemlig Lars Winnerbäck på sitt aller, aller beste.

Om skribenten

kommentarer