Midnight Choir – Behagelig møte med nytt norsk håp

Et behagelig og ufarlig produkt som ikke fanger oppmerksomheten min umiddelbart. Men den er OK å høre på, for all del. Ingen dårlig plate altså, men hadde det ikke vært for vokalistens kvaliteter er jeg redd for at platen hadde druknet i mengden av veldig mange andre «flinke» band som så gjerne vil noe mer.

Musikalsk sett ligger den også i Chris Isaaks landskap, gjerne litt mer countryaktig. Men så er den også innspilt i Texas, da! Sporet Mercy On The Street er ved siden av singelvalget Gypsy Rider platens beste.

Midnight Choir legger seg pent inn i rekken av et etterhvert utallig antall norske band som har potensiale til å gjøre noe stort i (forhåpentligvis) nær framtid. På toppen av alt, så høres heller ikke disse ut som et «typisk norsk band». Dette stemplet er i ferd med å forsvinne helt, i forhold til for en fire-fem år siden da det kun var a-ha (av norske band) som ikke hørtes slik ut på plate.

Dette låter internasjonalt, og kunne ha vært et hvilket som helst engelskspråklig band, og takk for dét. Skal man først fremføre materialet iført engelsk språkdrakt, er det jo viktig at det låter riktig. Det gjør det heldigvis tydelig i dette tilfellet.

Her snakker vi med andre ord om kvaliteter som går i Midnight Choirs favør. Tre og en halv stjerner for innhold, pluss en halv for vokale prestasjoner på debutplaten Midnight Choir!