Raindrops To The Desert – Ikke direkte utfordrende…!

Raindrops To The Desert – Ikke direkte utfordrende…!

Det virker som om Lars Jones har hatt som mål å skape melodiøs og stemningsfull musikk. Melodiene egner seg godt som slapp-av-etter-en -lang-dag- musikk eller som bakgrunnsmusikk til en middag for to. Det er mye fint her, men det blir for monotont. Det mangler det lille ekstra som hever melodiene og skiller dem fra hverandre. Innimellom høres noen spennende trommerytmer, men disse kunne med fordel vært mer fremtredende. Tittelsporet Raindrops To The Desert har et snev av dette, men etterhvert som sporene spilles blir det hele for glatt og vakkert. Den akkustiske versonen helt til slutt fungerer bedre. The Lonley One bringer meg tilbake til ungdomsdiskoteket hvor glidende og inderlige ballader var det store litt utpå kvelden, men den er lite uttrykksfull. Dette gjelder også for resten av platen. Den sangen som skiller seg mest ut er Time For Praying, som begynner bra med trommer og synth. Desverre kommer det også her et alftfor ordinært korrefreng som ødelegger inntrykket. Korrefrengene er kanskje det som trekker pleten mest ned. Lars Jones har tydeligvis potensiale, men han bør tørre å legge igjen mer av seg selv i musikken sin. Det hele blir bare forsiktig og uten særpreg, en felle de aller fleste ballademusikere dessverre går i.

Med annonsekampanjer på de kommersielle TV-kanalene og opptredner i alle underholdningsprogrammer i beste sendetid, vil nok dette slå godt. For Lars kan synge, han, og på Raindrops To The Desert synger han kjempesøtt på minst 11 velproduserte popsanger som både er søte og fine. Raindrops… er en godt produsert plate, men dessverre i et altfor tradisjonelt landskap. Ikke misforstå meg, for ingen av låtene er dårlige, det er bare det at denne type plater produseres det så altfor mange av. Her finnes heller ingen klare hit’er som vil skille seg ut på en hvilken-som-helst topp 20-liste, selv om jeg ikke tviler på at riktig markedsføring vil klare å plassere noen av låtene fra Raindrops… nettopp der, som en norsk variant av f. eks. Phil Collins. Raindrops To The Desert er en totalt ufarlig plate som neppe vil bli husket som en klassiker om ti år, men er allikevel en behagelig plate å lytte til.

Anne Nordal

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.