Trash Grass & Love Songs – Supert søppelgress

Trash Grass & Love Songs – Supert søppelgress

Drøyt et år etter den kritikerroste debuten Pignoise, og et halvt år etter Lars Håvard Haugens farvel, gir HGH ut nytt album. Noen vil kanskje frykte at Haugens fravær ville føre til et fattigere lydbilde. Ikke så. På albumet trakteres gitarmandolin, xylofon, kazoo, bouzouki, ukulele, lekepiano, eggedeler, et toalett og en ovn. HGH har dessuten en voldsom spilleglede og humor, som kanskje minner mest om Green On Red.

HGH har aldri passet inn i platestudioets tvangstrøye av lunkne studiomusikere, rutinepregede lydmenn og en sliten produsent med et par mindre 80-tallshits på samvittigheten. Albumet Trash Grass & Love Songs er spilt inn i løpet av tre dager, på to spor i Gebhardts stue i Trondheim.

Som de fleste HGH-melodiene på det nye albumet er åpningslåta Sin Song banjobasert. Dette er meget mulig en effekt av at gitarist Haugen har sagt takk for seg. Denne tilsynelatende muntre sangen handler om evig fordømmelse, ikke mindre. «I ain’t gonna see no pearly gates. I’m gonna keep sinnin’ til it gets too late,» konkluderer Hagfors, og høres ikke så lei seg ut for det. Sin Song er inspirert av bandets møte med presten Sebastiano på Reperbahn i Hamburg. Han slapp inn de to forkomne og pengeløse nordmennene fra gaten en tidlig morgen, ga dem mat og drikke, og kjørte dem like godt til Berlin der de skulle spille neste kveld.

Me & My Buddy er en ganske typisk for Hagfors, og ville ikke skilt seg ut på et Home Groan-album. Mellom klimpring på kassegitar og hvesende munnspill formidles HGHs idiom: «Me and my buddy started a band. We haul strings all over the land.»

Platas kanskje beste låt heter Garbage In The Mud, med både Gebhardt og Hagfors som låtskrivere. Den er mørk, dyster og klagende som en blueslåt, og skiller seg ut fra resten av sangmaterialet. «Rain water becomes drain water» er nøkkelsetningen. Det oser av slam og evergreens.

Love Song er det Håkon Gebhardt som overtar vokaljobben. Låten starter med en a cappella, før Gebhardts banjo og sparsommelige rytmeseksjon propellerer fremover i et nesten komisk driv.

Låtene Love Song og Country Chris er to gode representanter for det som HGH ynder å kalle «trash grass». Blueredneckgrass er kanskje et like dekkende begrep. Som Hagfors synger på låta Trash Grass: «Go bang crash with bluegrass… it’s trash grass».

Henning Poulsen

Jeg har skrevet for Panorama siden 2000, og de senere årene har jeg fungert som nettavisens redaktør. Jeg er utdannet journalist og jobber i kommunikasjonsbransjen. På fritiden har musikkhobbyen etter hvert fått konkurranse av ølbrygging.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.