Look Into The Eyeball – En god tablett mot hodepine
Som regel mister mange ikoner en del av den kreative strømmen når de kommer opp i årene og taper den idealismen som drev dem når de var yngre (som i tilfeller som Elton John og Rolling Stones). Men, det finnes også de som bare fortsetter å brenne for kunsten – år etter år. De som gang på gang klarer å dra frem særegne uttrykk på siden av samtidens opprørere.
Og det er i denne kategorien vi finner David Byrne, som med Look Into The Eyeball tryller frem en ganske interessant og variert plate.»Sunrise, I’m still dancing..» er de første ordene som sniker seg ut av høyttalerne på albumets åpningsspor U.B. Jesus. Og flere ganger gjennom albumet, beviser den tidligere Talking Heads-sjefen at han fremdeles kan danse med de beste. Det svinger, vrir og vender seg i et kjør – rockfoten er raskt ute med et smil. Det er faktisk ganske så smektende rytmer han gir oss.
Som med Tom Waits og andre storheter som fortsetter å glimre lenge etter at de debuterte, klarer også Byrne å skape sitt eget musikalske univers. På Look Into The Eyeball virker han ytterst leken. I løpet av de snaue førti minuttene albumet strekker seg, er han innom flere av rockens undersjangre. The Accident er for esempel et artig besøk i musikalens formtrykk hvor han har et drømmende skjær i utførelsen, mens han på U.B. Jesus kobler opp sitt særegne rocktrykk opp mot både Midtøstens musikk og Sørstatenes gospel.
Flere av låtene på plata er ganske ukompliserte i form, men Byrne kler disse opp i kledelige arrangementer med både strykere og blåsere. Dette er med på å skape ganske besnærende melodier som virker riktig orkestrert. Og, det er nettopp disse vellykkede vendingene som gjør hans siste plate litt vanskelig å kritisere. I Byrnes musikalske univers føler man ting skal låte som de gjør på Look Into The Eyeball. Et annet eksempel på det, er den rullende Desconocido Soy som med sin latinske stemme virker naturlig i den sjangermessig sprikende konteksten på dette albumet.
Sett under ett låter Look Into The Eyeball riktig så flott. Et nydelig lydbilde males ut for brukeren og selv på de stedene hvor låtskrivingen svikter noe, klarer Byrne med sitt særegne lydbilde og sin levende fremføring å få låtene til å leve sitt eget liv. Med denne utgivelsen synes jeg den en gang så store åttitallshelten klarer å gi sine disipler et ålreit dokument.
