Land Of The Free? – Punk anno 2001
Som et av kjernebandene i den store punkrevival bølgen på tidlig 90-tall, var det nesten opplagt at Pennywise kom til å bli et like stort og viktig band som for eksempel Offspring, Green Day og NOFX. Det gikk ikke helt sånn. På grunn av bassist Jason Thirsks selvmord i 1996, gikk bandet inn i en dyp krise og gikk glipp av den aller høyeste punkbølgen.
Pennywise kom likevel sterkt tilbake med 1997-utgivelsen Full Circle. Men de ble aldri noe mer enn et essensielt band med kultstatus. Med årets Land Of The Free? ser det ut til at det californiske bandet skal slå fast sin posisjon som et av verdens viktigste punkband.
Land Of The Free? er tydelig politisk preget, noe ikke minst det røde coveret antyder med sitt bilde av opprørspoliti klar til aksjon med tittelen i sterk hvit kontrast. En sang som den noe opplagt titulerte F**ck Authority er vel også med på å bekrefte at Pennywise ikke tar lett på sin politiske kommentar. Fortsatt er trommene i beste Pennywise-tradisjon stygghøye og harde som faen, og de typiske melodiøse hookene sitter også løst fra hoftene. Og denne gangen er produksjonen fyldig og med kjøtt på beinet, slik man gjerne vil høre musikk i 2001. Uten at dette på noen måte tar bort noe av punkfeelingen ved Pennywise. Det er ingen tvil i verden om at disse hardt prøvede gutta vet hva punk handler om og at man ikke nødvendigvis har solgt seg selv om man forbedrer lyden en smule.
For Pennywise-nykommere kan det opplyses at i en Pennywise-låt går det fort. Til tider veldig fort. Med sitt utgangspunkt i californisk hardcore og skate-punk, er filosofien fort, rytmisk og melodiøst. Og på Land Of The Free? er denne oppskriften fulgt til punkt og prikke, med et fokus som få andre klarer. Hadde anmelderen hatt en en interesse for skating og andre fartsfylte fritidssysler ville sannsynligvis denne plata fått spilt seg varm i minidiscen. Nå er ikke det noe problem uansett, for den er bra nok til at den kan spilles varm for det.
Et høyst essensielt kjøp for en hver punktilhenger i år og et fint utgangspunkt for dem som vil bli bedre kjent med noen av punkens beste ryttere. Spesielt hvis man ønsker å prøve noe mindre kommersielt enn Blink 182, et band som har mye å takke Pennywise for.
