I’ll Come Back And Love You Forever – Kapabel Abel
Om Morten Abel på sin forrige utgivelse, Here We Go Then, You And I, var en mann tilsynelatende preget av lengsel og savn, en tilstand som slett ikke resulterte i noe dårlig album, er han på I'll Come Back And Love You Forever en 18-åring nysgjerrig på livet og forelsket i alle han kaster sine øyne på.
Umiddelbart er det livsglede som slår meg som det ene ordet som best beskriver denne plata. Fra åpningssporet You Are Beautiful – en industriell poplåt hentet rett ut fra et skipsverksted i glansdagene til norsk skipsindustri – til avslutningen, nydelige Stay Crazy – hvilket er nettopp det Morten Abelforblir; herlig sprø – flommer følelsen av lutter og ektefølt glede over å lage musikk mot lytteren.
Abel leker seg med lyd, og et annet fellestrekk mellom mange av låtene er en maskinmessig rytme. Men mest av alt er det hans stemme, som så glitrende formidler sinnsstemninger, som skinner igjennom på denne plata. På tittelsporet er det nesten så man kjenner isbitene gli nedover ryggtavla.
Plata er en fin miks av rene poplåter med refreng som ikke bare tar ørene til fange, men holder de som gisler og krever én million i løsepenger. Som i You Are The One Lalala og Died In Germany, og de mer vare kjærlighetslåtene Don’t Forget Me og Dude Of All Dudes. Abel er kapabel, ingen tvil om det. Dette er en av årets norske plater.
