Oracle – Sinte kattepuser
Kittie spiser kvinnelige rockband som Hole og L7 til frokost, og spytter dem ut som en rød og blodig liten klump. Etter imponerende innsats på Spit for vel to år siden, må man dessverre konstatere at Oracle er en solid nedtur. Trist i grunnen, for damer som spiller metall er faktisk ganske tøft.
Kittie spiller knallhard metall. Det er ikke stort å utsette på selve gjennomføringen og på produksjonen. Men det hjelper så lite når mangelen på gode melodier er så påfallende som på Oracle.
Men alt er heldigvis ikke like håpløst. Kontrasten mellom Morgan Landers myke, feminine vokal og bassist Talena Atfields dødsmetallskrik, er definitivt noe å bygge videre på. What I Always Wanted er albumets desiderte høydepunkt, en knalltøff liten låt som river godt i ryggmargen. Versjonen av Pink Floyds Run Like Hell er til gjengjeld grusom.
Og sånn går det fram og tilbake – gjennom hele albumet. Det er absolutt ikke umulig at Kittie har fått ufortjent mye ros bare fordi de er damer. Eller fordi de faktisk klarer å spille denne typen musikk med rimelig høy troverdighet. Men ser man bort i fra dette, og lytter til platen på nøytral basis, er dessverre ikke Oracle mer enn en middelmådig utgivelse.
