In The Garden Of The Hexagons – Uferdig folkpop
Det lyder forholdsvis snilt og behagelig gjennom hele CDen. Med la-la-la-synging, antydning til irske folketoner og god instrumentering. Denne folkelige popen, med fløyte som et sentralt instrument i lydbildet, innehar gode melodiøse hooks på flere av låtene som sannsynligvis vil glede den mindre erfarne lytter. For det er ikke til å skyve under en sofa at selv om meste er godt utført, så virker det som om Taxi Boys prøver å framstå som mer proffe enn de egentlig er.
Det virker utstudert og beregnet, og man kan tydelig høre at disse musikerne ikke er vant til å stå i et studio og spille musikken sin. Det er et eller annet som røper at de ennå føler seg mer komfortabel med å stå i øvingsrommet, enn i et studio der det plutselig «kreves» noe. Hele plata faller på at resultatet låter svært uferdig. Og under dette ligger både i den svært nakne og avslørende produksjonen og i bandets noe amatøraktige sound.
In The Garden Of The Hexagons er et ganske klassisk eksempel på musikere som er for ivrig til å spille inn noe. Det er lett å glemme at det bør ligge relativt mye i bunn før, man sender resultatet ut til verden. Anmelderen viser til Furia som ventet i syv år og som først med et utall konserter og et rendyrket sound i bagen, nå nylig ga ut den glimrende firespors Furia EP. Nå har, for alt jeg vet, kanskje dette noe å gjøre med at Furia kan ha større ambisjoner enn Taxi Boys, men poenget er at man ikke er nødt til å gi ut en CD for enhver pris. Mitt råd: Fokusér og finn frem til formen først. Så gi ut!
Og kanskje er det slemt av undertegnede å være såpass streng, men det er ikke tvil om at Taxi Boys har et potensiale. Spørsmålet er bare om de tør å slippe seg mer løs og lar være å lyde så anstrengt som de gjør på In The Garden Of The Hexagons. Rist løs, spill ute og kom enda sterkere tilbake