Comailes – Lacuna Coils beste så langt
Gotisk metall har fått en del ufortjent pepper de siste par årene. Diskuterer man denne sjangeren innen dagens metallscene, er det som regel med et smil om munnen og et oppgitt rist på hodet.
Men italienske Lacuna Coil viser at det fortsatt kan lages bra gothmetall basert på gamle oppskrifter. Comalies er sekstettens tredje, og definitivt beste album så langt, og viser at bandet vokser parallelt med erfaringene de gjør seg. Turneer med blant andre Dimmu Borgir, In Flames og Moonspell er ut til å ha hevet bandets selvtillit og med en erfaren produsent som Waldemar Sorychta (Sentenced, Samael og Tiamat) med på laget i tillegg kan det vanskelig gå galt.
Bandet har en solid vokalduo i Cristina Scabbia (et fornøyelig navn for øvrig) og Andrea Ferro. I motsetning til de fleste andre gothmetallband med både mannlig og kvinnelig vokal, finnes det ingen barsk brølesang her. Begge vokalistene synger rent som et kirkekor og utfyller hverandre på en særdeles bra måte.
Spesielt åpningslåten Swamped, påfølgende Heaven’s a Lie, Daylight Dancer, Unspoken og tittelsporet Comalies gjør dette til en solid utgivelse.
Opptur: Dette er utvilsomt Lacuna Coils beste utgivelse, med høydepunktene Swamped, Unspoken og det nydelige tittelsporet Comalies.
Nedtur: Albumet kunne med fordel ha vært et par sanger kortere.
