Sleepless – Jevnt, godt og stilsikkert
Peter Wolf var vokalist i det til tider glimrende rhythm'n'blues-bandet J. Geils Band på sytti- og åttitallet. Senere gikk han solo i 1984 og bød publikum på en en poprockplate med elektroniske innslag.
Men nå er Peter Wolf tilbake der hvor han startet; med et album tuftet på den gode gamle musikalske oppskriften av like doser soul, blues og country.
Sleepless er blitt et tilbakelent og stilsikkert album. Preget av Wolfs uslepne stemme plasserer det seg et sted i mellom Mick Jagger og Delbert McClinton.
Musikalsk er det i tillegg kompetent så det holder. Peter Wolf får hjelp av blant annet Bob Dylans backingband og selveste Keith Richards. Mick Jagger og Steve Earle bidrar også, men uten at noen av dem preger platen nevneverdig
Resultatet er en trivelig bluesrockplate som er behagelig å lytte til, uten at det dermed er sagt at vi snakker om en musikalsk spennende utgivelse. Resultatet er jevnt over godt, men en tøffere produksjon kunne ha bidratt til å heve helhetsinntrykket betraktelig. Istedet blir det hele etterhvert en anelse intetsigende og kjedelig. Dessverre.
