Lifted – Or The Story Is In The Soil, Keep Your Ear To The Ground – The White Stripes for bokormer

The White Stripes, Boggs og Pogues virker å være inspirasjonskilder for Conor Oberst, den talentfulle singer-songwriteren som er ubestridt høvding i musikerkollektivet Bright Eyes. Men der de tre førstnevnte har et klart blåsnippspreg over musikken sin, satser den unge amerikaneren Oberst på å appellere til både hodet og mellomgulvet.

CD-heftet er formet som en bok, sangene har fått hvert sitt kapittel og tekstene trekker seg over hele 23 tettskrevne sider. Ja, det er svært pretensiøst, men Bright Eyes slipper stort sett unna med det. Mye grunnet den spontane og fandenivoldske avleveringen.

Åpningslåten The Big Picture er skakk, aggressiv og alkoholdunstende barkrakkfolk. Teksten er på 610 ord og er fullstendig fri for refrenger og gjentagelser, og den er ikke en gang spesielt lang i forhold til de andre tekstene. «You were carved from bone but your heart, it’s just sand / And the wind is going to scatter it and cover everything with love.» Sjelden har slike tekster blitt fremført med såpass hardbarket, blodskutt faenskap.

Da er Method Acting mer behagelig for øret, med sin vindskjeve blanding av amerikansk rock og irsk rølp. Her viser 22-årige Oberst at han også kan lage fengende melodiøs musikk, mens han på Bowl Of Oranges flørter med den nye anti-folkscenen hos har vokst frem i New York. Bright Eyes kan også være naivister. De er bare så utrolig realistiske.

Det samme kan sies om den enda dunklere og mindre optimistiske Waste Of Paint, hvor Oberst ved hjelp av kun sin rue stemme og et par enkle gitarakkorder klarer å dra seg igjennom to og en halv side med tekst uten å kjede oss. «And though your father’s name is known, your decicions are now yours alone / You are nothing but a stepping stone on a path to debt, to loss, to shame.»

Problemet til Bright Eyes er at for mange av de tretten sporene på til sammen en time og et kvarter er for like. Lydbildet er interessant en stund, og så blir det rett og slett monotont. Men i passe doser, bevares…