Sin – Søvnig bråk
Hvorfor de har kalt seg for Mother Superior er uvisst, for det finnes garantert mødre som spiller fletta av denne gjengen. Det de spiller er ikke dårlig. Fremføringen er på sion side helt strømlinjeformet. Men du verden så kjedelig det blir i lengden. Her serveres det samme – fra begynnelse til slutt – og bandet byr ikke på annet enn tynne gitarsoloer uten overraskelser.
Jeg fikk litt følelsen av å spille et dårlig BMX-dataspill eller lignende. Med andre ord typen musikk som blir fullstendig meningsløs i lengden. En og annen låt kan sikkert på egenhånd være fengende for seg selv, men når man får mengder servert på samme fat, blir det rett og slett dårlig underholdning for ørene.
Materialet er videre ganske hardt, hvor gitaren er det mest fremtredende instrumentet. Det kan gjerne karakteriseres som en slags blanding av åttitallsheavy og klassisk amerikansk rock. Men det hele resulterer i kjedelige langtrukne hyl med vibrasjon, støttet opp av tunge riff og de tidligere omtalte kjedelige gitarsoloene.
En av låtene innfrir derimot. Pretty In The Morning er en fengende låt, hvor vokalisten tør å bevege seg over på noe litt mer spennende enn de spede ropene som dominerer på resten av denne tristessen av et album. Her klimpres det til og med på piano! Dette er altså musikere som vet å traktere sine instrumenter, men alt faller på den totale mangelen på kreativitet.
