Love Is Hell – Sårt og vakkert

Ryan Adams laget først Love Is Hell på en skive, men plateselskapet avfeide det som «deprimerende». Adams klarte likevel å tvinge det gjennom som to EP-er som fikk svært gode anmeldelser. Lost Highway innser så at Adams hadde rett og gir så ut Love Is Hell i sin opprinnelige form. Den eneste forskjellen er ekstrasporene på Love Is Hell del 1, Caterwaul og Halloween. Disse mangler på den endelige versjonen av Love Is Hell.

Ser man bort fra alle disse små distraksjonene og heller fokuserer på låtmaterialet, virker det som om Ryan Adams er på sitt aller beste når han er forbannet trist. Ta tittelsporet som et eksempel, en av de mest tilgjengelige låtene ved første lytting, og sangen handler om den urgamle metoden for å fjerne kjærlighetssorg; ved drukning i alkohol.

På This House Is Not For Sale viser han seg fra en mer nostalgisk side. I teksten reiser vi tilbake i tid og tar del i ting som skjedde i og rundt huset, og vi får innblikk i Adams minner knyttet til det.

Det som gjør Love Is Hell så bra er at den kommer så direkte fra hjerterota at det til tider oppleves litt ubehagelig. Han er innom mange av de tankene og følelsene alle som har vært i et parforhold som tok slutt kan relatere seg til; på godt og vondt.

English Girls Approximately er kanskje det flotteste sporet på hele plata. Med seg har han Marianne Faithful på bakgrunnsvokal og hennes stemme er rett ut nydelig. Beklager til alle dere som sverger til Heartbreaker og gamlebandet Whiskeytown, men dette er hans beste til nå. Kjærlighetssorgen kan være vakker og her har dere beviset.