På sporet av en perfekt fredag!
Foto: Frode Jørum (arkiv)
Et av de siste års beste rockband er tilbake. Texanske …And You Will Know Us By The Trail Of Dead spiller på Rockefeller fredag 25. februar. Med bandets siste langspiller Worlds Apart i bagasjen står det klart frem at dette raskt kan bli en happening av de sjeldne.
De har holdt på en stund nå – med stadig bedre skiver under armen og med stadig flere katastrofale rykter om kaotiske sceneshow, knuste instrumenter og den intense lyden av rock som enda kan føles ”farlig”.
På uavhengige etiketter som Trance og den noe mer kjente Merge kom deres to første skiver ut. Både den selvtitulerte debuten og andreskiva Madonna er gode eksempler på hvor godt punk kan fungere dersom den rives ut av den nå trauste formelen fra slutten av syttitallet og i stedet kles opp i ny drakt.
Gikk mot strømmen
Da bandet fikk kontrakt med Interscope var det nok en del mennesker som følte for å rope ”sellout”, ”judas” og alt det andre som kan presse på når ens egne grenser rives og røskes i av andre. Dette opplevde for eksempel Bob Dylan da han elektrifiserte folkmusikken på sekstitallet og Wilco i forbindelse med at Jeff Tweedy for alvor kastet fra seg alt.country-dressen i samspill med Glenn Kotchke og Jim O’Rourke.
Heldigvis hørte ikke …And You Will Know Us By The Trail Of Dead på sine kritikere, men ga i stedet ut et av de albumene som virkelig kan defineres som et mesterverk i den harde delen av rocken. Source Tags & Codes ble et album som maktet å forene rå makt med flotte melodier. Albumet dukket opp på årsbestelister over hele verden og står frem som bandets utvilsomme kommersielle og kreative gjennombrudd. Det er også nettopp dette albumet som må ha lagt utrolig press på den texanske banden når de manet frem Worlds Apart.
Vanskelig sti
Siden forrige langspiller dukket opp i 2002 har Trail Of Dead kun levert fra seg EP-en The Secret Of Elena’s Tomb, samt en singel fra sitt nye album. Dette har vært utgivelser som har holdt forventningene ved like uten helt å innfri; det føltes enten for likt eller for ulikt. Hvor ville bandet?
Når de nå står frem med det rent ut strålende Worlds Apart er det tydelig at dette er et band med fot for nye erkjennelser. De har ingen ønsker om å repetere fordums glorier eller hvile på fortidens laurbær. I stedet låter det nye albumet som en salig miks av David Bowies beste melodier; pompøs prog rock og illsint hardcore slik vi er vant med fra den kanten.
På førstkommende fredag står de altså på scenen i Oslo. Der burde du også være – være seg om du skriker ”judas”, kaster deg lattermildt inn i mengdens moshpit eller lar deg renses av musikken til et av det nye tusenårets beste band!
