Jesüs Chryst – Tåpelige bråkebøtter
I anledning det nært forestående norgesbesøket til Pow Tracks-bandet The Peppermints, finner vi frem gruppens andre langspiller, Jesüs Chryst, som ble sluppet litt tidligere i år. En plate vår skribent finner liten glede i.
Jesüs Chryst er en like stor musikalsk opplevelse som å høre en trailer fullastet med bly smadre en glassutstilling. Den er med andre ord ikke spesielt behagelig. Det er ikke det at The Peppermints, som er signet på det fine labelet Pow Tracks (Animal Collective, Ariel Pink, etc) ikke kan spille, for det kan de på et vis. Der er mer hva de bruker ferdighetene sine på, som gjør det lett å ta dem i unåde.
Mest av alt høres dette ut som en lunken No Wave-flørt, uten hensiktsmessig fokus på hvor det vil hen. Ta dette, kast inn litt krakilsk grrl riot-punkrock og aggresjonsnivået til en Pitbullterrier i brann, inn i miksen, og du har plassert Jesüs Chryst forholdsvis godt.
The Peppermints er krasse, men fint lite tilgjengelige på de atten sporene de smører utover Jesüs Chryst. En plate som kort oppsummert er en snau halvtime med et kakofonisk ståk, som skramler seg av sted og etterlater oss med tungt hode og hakeslipp. Eller om du vil; lyden av et band som arrangerer slåsskamp med seg selv og indre demoner, uten at det egentlig kåres noen vinner. Det er kanskje kunstnerisk spennende, men det føles likevel meningsløst å bruke tid på dette da det finnes langt bedre bråkerock i omløp. Fysj!
