MTV Unplugged – Det var dengang det!

Nå verken elsker eller hater jeg Kiss. Gruppen har laget et par gode plater (jeg likte veldig godt The Elder, faktisk!) og ligger milevis foran de andre såkalte stadionrockerne ( R. E. O. Speedwagon, Journey, o.l.) Jeg mener; I Was Made For Lovin’ You og Rock & Roll All Nite er jo skikkelig tøffe låter!

I løpet av 80-årene tørket de av sminken og med det tørket også mye av populariteten ut. Salgstallene gikk ned, kreativiteten døde ut og gruppen figurerte sjeldnere i musikktidsskriftene. Helt til anerkjente grupper og artister som Pearl Jam, Nirvana, norske Motorpsycho og hattemakeren Garth Brooks (!!) oppga Kiss som en av sine inspirasjonskilder. I 1995 fant de ut at tiden var moden for å samle den gamle besetningen, Ace Frehley, Peter Criss, Gene Simmons (han med den lange… tunga!) og Paul Stanley for å spille i MTVs serie Unplugged.

Resultatet har blitt albumet MTV Unplugged, en gjennomgang av gruppas beste og et par av de verste øyeblikkene i deres brokete karriere. Kiss i akustisk tapning høres kanskje spennende ut, men tar vi vekk de elektriske gitarene, støyen og skrikene, er jeg redd det hele blir heller tamt og kjedelig. Platen består da hovedsaklig av de mer balladepregete låtene og overlater de mer «rocka» låtene som Comin’ Home, Plaster Caster og Rock & Roll All Nite til å redde helhetsinntrykket. Det største høydepunktet er likevel den discoaktige og småfunky Sure Know Something. Men mest av alt savner jeg I Was Made For Lovin’ You.

Konklusjon: Hvis du ikke er noen stor Kissfan, kjøp heller Alive eller Destroyer.