Vogts Villa – Kanskje ikke på høyde med et beste i utlandet… men idéen er god, Morten!
Landets desidert mest suksessfulle vokalist, sett med internasjonale øyne, har fått for seg at han skal gjøre en plate til med norske tekster. Den forrige norskspråklige, Poetenes Evangelium som kom et par år før megasuksessen Wild Seed, nådde aldri helt ut hverken til publikum eller kritikere. Man skulle tro at Morten Harket hadde lært av floppen, men neida! Morten befinner seg i en posisjon som gir ham rett til å gjøre som han selv vil, og resultatet foreligger her i form av Vogts Villa – hans tredje soloalbum, på nytt selskap og med en god porsjon pågangsmot!
Harket fant en sommervilla på en liten øy utenfor Kristiansand, Dvergsøya, hvor det hverken var strøm eller innlagt vann, som skulle fungere som «studio» for innspillingen av platen. Jeg kan forestille meg at omgivelsene på Dvergsøya både har vært inspirerende og givende, for alle involverte, så tanken har muligens ikke vært det dummeste en artist har hatt! Det har delvis latt seg overføre til plate, for Morten Harket viser til tider helt nye takter både med tanke på tekster og melodier.
På et spor som Gammal Og Vis fremstår Morten i helt ny drakt, nesten som en slags Ole Paus (som det forøvrig også refereres til i introen), men dog uten den samme overbevisende ironien, selv om forsøket er godt! Ellers vet jeg ikke helt om jeg heller foretrekker popartisten Morten Harket framfor trubaduren eller visesangeren, som regjerer på Vogts Villa. Det kan ha en sammenheng med at mannen er så forbasket dyktig på det vi vanligvis forbinder ham med, mens han her beveger seg i mer etablerte trubadurers terrenger, musikalsk sett. Forsøket skal allikevel ikke forkastes, for det er godt mulig at A-Ha-stjernen nå har tatt første skritt på veien for hva vi senere skal forbinde ham med.
Vogts Villa er slett ingen dum plate, men hadde en mindre profesjonell artist stått bak, hadde den neppe vært av samme kaliber…
