Flaming Pie – Mer Beadle enn Beatles!
Ennå finnes det en hel bøling som går rundt som små unger og gleder seg til hver nye plate med Paul McCartney. Jeg er ikke blant dem, selv om Macca har laget et knippe gode melodier, så er det lenge siden han har kommet opp med et helstøpt album. Og for å si det med en gang; Flaming Pie er heller ingen klassiker.
Det hele begynner bra med The Song We Were Singing, If You Wanna, The World Tonight og førstesingelen Young Boy, som alle har et godt refreng og brukbar driv.Siden blir det lengre mellom godsakene Balladene er platte og direkte kjedelige med unntak av Beautiful Night som får godkjent, og bluesjammen sammen med en av mine mange helter, Steve Miller, er grei nok, men total unødvendig.
Ellers gir han spillerom til sønnen James som drar til med en gitarsolo på tittelkuttet som faktisk er over gjennomsnittet, men som allikevel ikke klarer å heve sangen noe nevneverdig. Han har fått hjelp av Jeff Lynne på gitarer og keyboard. Det aller meste er til syvende og sist spilt av sjefen selv. På to av sangene får han hjelp av sin gamle Beatlekollega Ringo Starr, som han attpåtil har skrevet en låt sammen med. Akkurat dét skulle han kanskje aldri ha gjort?
Flaming Pie har sine høydepunkter, men for det meste er albumet mer (Jeremy) Beadle enn The Beatles. Altfor mange vil nok gå fem på, hvis du skjønner!
