Duoen Moloko var kule når de i 1995 kom med Fun For Me, men fikk aldri sitt store gjennombrudd til tross for massiv spilling både på radio og på klubber. Nå prøver de igjen, stort sett basert på samme oppskrift som de brukte på debutplata Do You Like My Tight Sweater?, som absolutt hadde sine høydepunkter.
Jeg er likevel redd for at toget har gått for Moloko. Musikken deres inneholder fremdeles en og annen kul effekt eller strofe, men det blir for langt mellom dem! Det store problemet deres er at låtene i seg selv ikke holder mål. I Am Not A Doctor virker uferdig, og hadde jeg ikke visst bedre, hadde jeg tatt det for å være en samling med dårlige B-sider. Det blir verken fugl eller fisk.
Det blir bare en samling bestående av rare lyder, trommemaskiner og snåle effekter – helt uten mål og mening. Kanskje samtidsmusikk-publikummet burde gitt Moloko en sjanse? Jeg finner ihvertfall svært lite her som virker interessant (det nærmeste jeg kommer er låten Downsized). Det eneste positive jeg ser, er at duoen tør å eksperimentere. Mitt råd til dem er at de likevel neste gang bør eksperimentere seg ferdig i studio før de gir det ut på plate som et ferdig produkt.
Moloko prøver kanskje å være Laurie Anderson eller noe, men får det ikke til. Synd i grunnen, for tendensene på debutplata lovet så mye mer enn hva vi får servert her!
