Spyboy – Trivelig konsertplate fra Emmylou og hennes band
Spyboy har blitt en trivelig konsertplate som blander gammelt stoff med låter fra hennes siste Daniel Lanois-produserte album. Vi får gjensyn med countrydronningens tolkninger av tradisjonelle låter som Green Pastures og Calling My Children Home, i tillegg til hennes nye versjon av Love Hurts, denne gang i duett med gitarist Buddy Miller. Resultatet er bra det, men når ikke opp til Harris’ versjon med Gram Parsons på hans Grievous Angel fra 1974.
Ellers blir det gjensyn med med hennes egne Boulder To Birmingham, Prayer In Open D og Parsons’ Wheels. Fra Wrecking Ball blir bl.a. Deeper Well og Where Will I Be fremført i arrangementer tett opp til studioversjonene. Ellers rocker hun overbevisende på Rodney Crowells Ain’t Living Long Like This.
Det er også godt å vite at stemmen hennes er like bra som den alltid har vært, kanskje en anelse råere. Bandet består av Buddy Miller (gitar, også medlem av Steve Earle’s band The Dukes), Brian Blade (trommer) og Daryl Johnson på bass, alle stjernemusikere som vet å gjøre spennende ting med instrumentene, og som kler der tross alt tradisjonelle countrysangene med farger og stemninger.
Platen er stort sett et godt stykke arbeid, hvor det meste fungerer. Men som i likhet med de fleste andre livealbum, er det ikke alltid like spennende alt som blir fremført her. Men uansett hvor standardmessig del hele kan høres ut, er Emmylous stemme fremdeles verdt å lytte til.
