Reload – Flott, fælt og sleipt

I form av Reload har han nå for alvor tatt steget helt ut, og alliert seg med et stjernelag bestående av høyt aksepterte 90-tallsikoner for å fange dagens generasjons interesse.
At Tom Jones har en litt småfet stemme hjelper på inntrykket, men det bør i anledningen samtidig legges til at porno-faktoren samtidig gjennomsyrer albumet. Hva som er den opprinnelige årsaken til at den godeste Jones har fått storheter som Portishead, Van Morrison og The Pretenders til å stille opp vet jeg ikke, men når sant skal sies er det faktisk mye som fungerer godt på platen. Samtidig føles det en smule latterlig når en artist som opprinnelig appellerer til mine foreldre skal gjøre sin greie av gamle Talking Heads-, Lenny Kravitz-, Portishead- og Iggy Pop-klassikere, uansett om partnerne i form av The Cardigans, Stereophonics, Robbie Williams eller The Pretenders er i besittelse av aldri så mye integritet. På meg virker det til tider som et hån mot opphavet (noe det høyst sannsynlig ikke er, da man blant disse også finner originalartistenes egne komposisjoner).
Jones kommer noe heldigere ut i sporene som er fra hans egen epoke, som i Sunny Afternoon (med Space), Sexbomb (med Mousse T), Sometimes We Cry (med Van Morrison), Little Green Bag (med Barenaked Ladies), Baby It’s Cold Outside (med Cerys fra Catatonia) og Motherless Child (med Portishead).

Ser man albumet som en helhet finner jeg det noe ujevnt. Det vil si at Tom Jones tildels lykkes med ungdomsfrieriet sitt, da både arrangementene er flotte og kjemien mellom Jones og hans kompanjonger ser ut til å stemme som den skal. Andre steder burde fyren mer eller mindre anklages som sedledighetsforbryter da han regelrett (riktignok med hjelp fra andre) voldtar eldre og nyere pop- og rockklassikere. Et sted underveis bommer han dessuten totalt – for den som har visket ham i øret at det liksom skal være kult å gjøre cover av INXS’ Never Tear Us Apart (med Natalie Imbruglia) eller Fine Young Cannibals’ She Drives Me Crazy (med Zucchero)? Vedkommende har (med eller uten hensikt) satt porno-Jones i et noe uheldig lys. Uansett: albumet har absolutt sine høydare, men også sine grusomt pinlige øyeblikk.